Både Bergen og Os vil be regjeringen om at bygdefolk i Nordvik får bompengefritak.

Siv Hillesøy bor sammen med Øivind Raknes og sønnen Sindre Raknes (19) bare to hundre meter fra kommunegrensen mellom Bergen og Os. Skal de på nærbutikken eller besøke familie og venner, må de krysse grensen.

Men her, akkurat på kommunegrensen, skal det om noen år komme bomstasjon. Den skal forhindre at noen lurer seg unna å betale bompenger for den nye europaveien mellom Bergen og Os.

Være eller ikke Være

Nå vil byrådet i Bergen søke om at beboerne rundt kommunegrensen får fritak for bompenger. Os kommune kommer etter all sannsynlighet til å gå inn for nøyaktig samme vedtak.

— De blir jo ikke fritatt om de skal ut på Kyststamveien. Men når de må krysse bommen for å handle mat, er det litt annerledes. Det handler om noen små bygder som vil få en ekstrem merbelastning, sier byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF).

Også beboerne mellom Kaland og Søfteland på det som i dag er E39 skal søkes fritak for (se kart).

Det er Samferdselsdepartementet som bestemmer hvorvidt beboerne til slutt får et slikt fritak.

Bakgrunnen er en åpning beboerne i Være og Klett i Trondheim kommune laget. I april sa departementet ja til at rundt 300 husstander kloss i Være bomstasjon får slippe å betale.

Årsaken er at innbyggerne må krysse bomstasjonen for å komme til blant annet skoler og barnehager.

Heller snevre inn veien

Ifølge Raknes og Hillesøy vil de aldri bruke den nye europaveien fra Svegatjørn til Rådal.

— Skal vi nordover, er det mye kortere å kjøre over Fanafjellet. Skal vi mot Os er det i alle fall ingen hensikt, sier Øivind Raknes, og teller opp antall ganger en i familien passerer kommunegrensene.

  • Det blir ganske mange.

Raknes syns et fritak er bedre enn ingenting. Men ikke optimalt.

  • For oss som bor nær bommen er det fint. Men vi blir som en stat i staten. Alt som heter besøkende vil vegre seg for å komme hit, når de må betale bompenger. Selv om de ikke skal bruke veien bompengene skal betale, sier Raknes.

Bommen blir langt dyrere enn bergenserne i dag er vant til. Normalpris er satt til 50 kroner hver vei.

Selv har Raknes lansert forslaget om å gjøre den allerede smale fylkesveien til en real bygdevei: Fartshumper, nedsatt fartsgrense, innsnevringer av veibanen ved skoler og barnehager.

  • Det er egentlig den perfekte løsningen. Det vil gjøre gjennomkjøring utenkelig, sier Raknes.

Lysefjordtur

I nærområdet har en egen aksjonsgruppe engasjert seg sterkt for å få det de kaller en to-boms-løsning: To bommer plassert med god distanse fra Nordvik. Betaling skjer først idet du passerer begge bommene.

— Jeg er glad for at Bergen kommune kommer oss i møte. Men to bommer er en mye bedre løsning. Da trenger ikke dem som bare vil besøke noen i Nordvik eller gå tur langs Lysefjorden. Veien vi betaler for, ligger tross alt et stykke unna, sier Arne Stadheim i aksjonsgruppen.

Så koster også løsningen mer: Ifølge Vegvesenet vil hver bomstasjon bare i drift koste 2,5 millioner årlig.

Om ikke Samferdselsdepartementet godkjenner søknaden Bergen vil sende, er dette derimot byrådets annetvalg. Selv om hun ser noen ulemper.

  • Det er helt umulig å få til et system der ingen blir belastet. Venner i fremtiden kan like godt komme fra Sotra eller Nordhordland. Da må de uansett betale bompenger, sier Iversen.

Heller ikke forslaget om bygdevei er hun begeistret for.

  • Erfaringen fra Bergen er at om det er åpent på en eller annen måte, gjør enkelte hva som helst av omkjøringer for å slippe bompenger. Os følger Bergen

Ordfører Terje Søviknes (Frp) i Os føler seg sikker på at kommunestyret i Os vil følge opp på samme måte.

— Den nye E39 har liten nytte for både dem på Søfteland og i Nordvik, sier Søviknes. Ifølge Bergen kommune er det ikke beregnet hvor mye mindre penger bomstasjonene vil ta inn. Det er heller ikke klart hvor mange husstander som vil få fritak. Aksjonsgruppen i Nordvik anslår at det finnes rundt 170 husstander i nærområdet.

Hvor bør bompengene kreves inn?