Det opplyser Tor Eiliv Lein til Bergens Tidende. Som førsteamanuensis ved Institutt for fiskeri— og marinbiologi, UiB, gjennomførte han og andre forskere studier av senvirkningene på planter og dyr etter «Mercantil Marica»-forliset i Solund i 1989.

For snart femten år siden lakk det 340 tonn tungolje og 60 tonn diesel fra den brasilianske havaristen. «Rocknes» som mandag forliste i Vatlestraumen, hadde til sammen 500 tonn av ulike oljeblandinger om bord. Selv om Kystverket ennå ikke vet med sikkerhet hvor mye olje som har lekket ut fra Jebsen-skipet, kan utslippene fra havaristen i Vatlestraumen bli større enn i Solund.

Senskader

Etter «Mercantil Marica»-forliset fant Lein og hans forskerkolleger en rekke steder synlige skader på plante- og dyrelivet.

Så sent som i 2001, tolv år etter forliset, ble det registrert senskader, først og fremst i bløtbunnsfjæren der oljen hadde trengt seg ned. Når forskerne gikk i mudderet, piplet det opp olje.

Lein frykter det samme kan skje etter «Rocknes»-forliset.

— Hvis oljen først legger seg i grunne viker og bukter med mudder og sandfjære, vil det kunne ta mange år før skadene er rettet opp. I verste fall snakker vi om flere tiår, sier han.

Lein mener det er viktig at badeviker og andre populære utfartsområder i det berørte området, raskt blir ryddet for olje. Ikke bare for miljøets del, men også av estetiske og bruksmessige grunner.

Det er alt observert omfattende oljeforurensning i flere grunne viker nær havaristen, blant annet i det idylliske Kongshavn-området.

Blir vasket vekk

Et mangfold av organismer lever i bløtbunnsfjærer der sand og mudder dominerer.

— Mest utsatt er dyr som filtrerer vannet for å få i seg næring. De dør ganske fort, sier Lein.

Bløtbunnsfjære er også en viktig biotop for fugler som finner næring i muddet. Også mink, oter og andre dyr som leter etter mat i fjæren, kan bli rammet av oljesøl.

Der fjæren består av svaberg eller tunge steiner, er skadepotensialet mindre omfattende.

I Solund fant forskerne at områder med mye bølger er minst sårbar for forurensning.

— Jeg antar at de sterke strømmene i Vatlestraumen vil påskynde renseprosessen der. Oljen som har festet seg til svabergene vil nok bli vasket bort, sier Lein.

Naturen mest skånsom

Han tror heller ikke oljegriseriet får dramatiske effekter i tangsonen på lang sikt, selv om det kan bli en reduksjon i mengden tang mange år etter tilsølingen.

— Men det avhenger mye av hvordan oppryddingen skjer. Her blir det ofte en avveining mellom ønskene til dem som bor eller ferdes i strandsonen og de som tenker på det naturlige liv i fjæren. Selv om naturens egen renseprosess går saktere, er den mer skånsom. Vil man ha en raskest mulig opprydding, er mekanisk fjerning av oljen det beste, selv om det er et skikkelig grisearbeid å spa oljen vekk fra strender og svaberg, sier Lein.

Kjemisk rensing av oljen var mye brukt tidligere, blant annet hadde ble oppvaskmiddelet Zalo oppfattet som effektivt. Erfaringer har imidlertid vist at kjemiske midler kan gjøre store skade på livet i fjæren, sier Lein.