Våren 2000 ble Norvald Fitje fraktet til sykehus i ambulanse. Smertene tvang ham til sengs. Nå hogger han ved, takket være helt ny leddgiktmedisin.

— Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få et sånt liv. Da jeg kom på sykehuset, så jeg for meg en helt annen fremtid.

Men det er slett ikke sikkert at andre leddgiktpasienter vil få samme glede av medisinen som Fitje. Snart må nemlig sykehusene betale for de rådyre medikamentene.

Sykehusene overtar

Medikamentene kalles TNF-hemmer. Det finnes fire ulike medikamenter som alle har samme virkeområde. I gjennomsnitt koster medisinene 150.000 kroner per pasient per år.

Tre av medikamentene, Enbrel, Humira og Kineret, finansieres i dag over Rikstrygdeverket budsjett og tildeles pasientene etter søknad fra spesialist. Det fjerde medikamentet, Remicade, kan kun gis av sykehuset, og dekkes derfor over sykehusets budsjett.

Fra 1. juni skal alle de fire medikamentene dekkes over sykehusets budsjett. Helseforetakene er tildelt ekstra budsjettmidler, men det beroliger verken pasienter eller leger, for bruken av TNF-hemmere skal bli underlagt prioritering på linje med annen behandling.

— Det er en utstrakt frykt blant oss leger for at det ikke blir penger nok. Dersom sykehuset får krav om spare inn på budsjettene, kan det bli svært lett å skru kranen igjen for denne behandlingen, som er så dyr, sier overlege Jørg Utne Sørensen på revmatologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Måtte mates

Norvald Fitjes sykdom begynte på 90-tallet med smerter i hofte, bein og armer. Fitje ble sykemeldt og innlagt på sykehus, fikk medisiner som hjalp en stund, opplevde allergiske reaksjoner og ble så dårlig igjen.

Dette startet en runddans med nye giktmedisiner, denne gang gullinsprøyting, med påfølgende sterke allergiske reaksjoner, stadige sykemeldinger og til slutt uføretrygd.

— Først da jeg fikk Enbrel ble jeg bra. Det var i år 2000. Medisinen koster 2000 kroner per dose, og jeg var en av de første pasientene på Haukeland som fikk den, forteller Fitje.

Uten rullestol

Og virkningen har vært formidabel.

— Etter at jeg fikk medisinen, har jeg vært utrolig bra. Og medisinen virker slik at jeg har kunnet trappe litt ned på bruken til en dose per uke.

Fitje er ikke den eneste som har opplevd underverker med de nye medisinene mot revmatologiske lidelser. Musikeren Gabriel Fliflet kan for første gang på mange år klare seg uten rullestol.

— Effekten har vært forbløffende. Jeg kan gjøre det meste av det jeg kan tenke meg å gjøre, gå i trapper. Jeg kan rett og slett gå igjen, sier han.

Fliflet bruker medikamentet Remicade som gis poliklinisk ved Haukeland Universitetssykehus. Det er en medisin som sykehuset frem til nå har måttet være forsiktig med å tildele.

Unngikk utlagt tarm

— En del pasienter får ikke den behandlingen som er best, fordi vi ikke har penger til det. Det gjelder blant annet for pasienter med tarmbetennelser. Der har vi måttet operere i stedet, sier overlege Jørg Utne Sørensen.

Bergens Tidende har vært i kontakt med en pasient som hadde kronisk tykktarmbetennelse. På sykehuset fikk han vite at han måtte opereres og få utlagt tarm, men fordi han kjente til at Remicade også virker mot denne sykdommen, unngikk han operasjon.

— Hadde jeg ikke selv gått til legen og bedt om medisiner i stedet, hadde jeg blitt operert, forteller pasienten som ber om at navnet hans ikke blir brukt.

AKTIV IGJEN: Norvald Fitje fra Lonevåg var sengeliggende på grunn av leddgikt. Nå er han aktiv igjen takket være svært effektive, men dyre medisiner.