RAGNHILD HOV ragnhild.hov@bt.no

Behandlingsmetoden ble introdusert i USA i 1988, og er siden 1993 prøvd på Rikshospitalet med gode resultater, skriver Tidsskrift for Den norske lægeforening. Det er pasienter som vanskelig lar seg kontrollere med medisiner som har størst glede av denne behandlingsmetoden.

Som en pacemaker På Haukeland blir ikke metoden benyttet fordi legene fremdeles er usikre på hvor effektiv den er.Pasientene får operert en stimulator under huden som virker omtrent som en pacemaker. Pasientene kan også selv aktivt stimulere stimulatoren ved å legge en magnet mot den lille maskinen. Stimulatoren stimulerer en hjernenerve (vagusnerven) som blant annet kontroller lunge og mageaktiviteten.

47 pasienter var med i undersøkelsen som er omtalt i legetidsskriftet. Ingen ble anfallsfrie. Men 16 av disse fikk redusert anfallshyppigheten til det halve.Overlege Geir Ketil Røste ved Rikshospitalet sier til Bergens Tidende at ca. 80 pasienter har fått vagusstimulator i Norge.

— Vi ser at en tredjedel av pasientene har fått bedret livskvaliteten sin ved denne behandlingsmetoden. Vi har observert tydelige forandringer av den elektriske aktiviteten i hjernen. Pasientene merker selv at det går lengre tid mellom hvert anfall eller at anfallene blir svakere. Mange som tidligere var plaget med krampeanfall, unngår disse med stimulatoren.

Omstridt blant eksperter Røste vedgår at den nye metoden er omstridt blant ekspertene

— Dette er langt fra noen sesam-sesam metode som gir effekt på alle. Men for dem metoden virker på, oppleves gevinsten som svært betydelig, understreker Røste som også er leder av epilepsi-kirurgiprogrammet i Norge.En stimulator koster ca 125 000 kroner. I Norge dekkes ikke utgiftene av Rikstrygdeverket. Likevel er den gratis for pasienten fordi kostnadene dekkes over Rikshospitalets driftsbudsjett. Ikke på Haukeland Metoden er ikke tatt i bruk på Haukeland sykehus. Pasienter fra Vestlandet som har fått operert inn simulatoren har fått gjort dette ved Rikshospitalet. Professor og overlege ved Nevrologisk avdeling, Bernt Engelsen, sier til BT at man til nå ikke har vurdert metoden som effektfull nok. - De siste årene har det kommet mange nye medisiner som gir like god effekt, mener Engelsen.Han legger vekt på at dette er en behandlingsmetode som egner seg for en svært liten gruppe pasienter som lider av svært alvorlig og lite kontrollerbar epilepsi.

— Men det er umulig å forutsi resultatet på forhånd. Vi har derfor inntil nå henvist de av våre pasienter som har benyttet dette spesielle tilbudet til Rikshospitalet. Men hadde vi kunne dekke utgiftene til simulatorene, ville vi nok vurdert ta metoden i bruk, sier Haukeland-overlegen.

**fakta/epilepsi *** Hjernecellene sender kontinuerlig meldinger til hverandre ved hjelp elektriske signaler og ulike kjemiske stoffer. * Når en celle drar med andre nerveceller slik at det oppstår synkrone utladninger så kan utløse et epileptisk anfall. * Anfallene kan variere i styrke fra en følelse bare personen selv opplever til store krampeanfall med forbigående bevisstløshet. * Epilepsi kan være medfødt eller resultat av en sykdom eller skade. Årsaken er ofte ukjent. * Ekspertene regner at ca 30. 000 og 40.000 mennesker lider av epilepsi i Norge. * Mellom 50 og 60 prosent blir anfallsfrie ved hjelp av medisiner eller operative inngrep. 10 til 20 prosent lider av alvorlig epilepsi.