Årlig forlater rundt 15.000 av oss denne verden på grunn av hjerneslag. Det gjør den til den tredje største dødsårsaken i landet. En undersøkelse utarbeidet av avgangsstudenter ved Høgskolen i Bergen tyder på at kunnskapsnivået hos ansatte i hjemmesykepleien er mangelfullt:

  • Bare 11 av de 51 i undersøkelsen kjente igjen de viktigste symptomene på drypp eller hjerneslag og ville handlet riktig.
  • Ni av ti har ikke fått undervisning om hjerneslag på jobben.
  • I snitt kunne de faglærte sykepleierne bare to av de fire viktigste symptomene på slag.
  • To av ti svarer feil eller vet ikke at blodpropp er den viktigste årsaken til slag.

Store samfunnskostnader

Undersøkelsen er gjennomført blantet tilfeldig utvalg av hjemmesykepleiere i Hordaland i fjor høst. Arbeidet ble ledet av høyskolelektor Signe Wendelbo Bjerksund. For henne er resultatene skremmende.

– Dette er klare signal på at kunnskapen må bli oppdatert, for hjemmesykepleierne har tett kontakt med brukerne. De ansatte må fristilles til kurs og intern undervisning. Forskning viser at hjerneslag har fatale konsekvenser, ofte fordi det tar lang tid før pasienten får behandling, sier Wendelbo Bjerksund.

Hun påpeker at samfunnskostnadene ved hjerneslag er svært store. Beregninger gjort ved Universitetet i Oslo viser at det årlig koster mer enn 10 milliarder kroner å hjelpe og pleie slagpasienter.

– Forskning viser at det er så mye å vinne på rask behandling. Får du behandling i løpet av de første tre timene etter slag, er prognosene betydelig bedre enn dersom du kommer seinere til behandling, sier Wendelbo Bjerksund.

Tidligere anslag sier at opp mot 5.000 personer årlig kunne ha blitt reddet fra å dø om de hadde fått behandling tidligere.

Ufaglærte ringer 113

Det er blant de med minst fartstid i hjemmesykepleien som vet mest oghandler riktigst – kanskje fordi de satt på skolebenken for kortest tid siden.

Men det er de ufaglærte som handler riktigst. På spørsmål om hva som mågjøres om pasienten mister tale og blir skeiv i ansiktet, ville nesten alle ufaglærte ringe etter ambulanse med en gang. Det er også hva ekspertene sier. Bare en fjerdedel av sykepleierne ville gjort det samme. Der ville flest ha kontaktet legevakten.

Irene Grov er hjemmesykepleier i Fyllingsdalen. Der er hjerneslag noebåde hun kollegene fokuserer på.

– Jeg vil ikke si at vi holder et dårlig nivå. Vi har jevnlig kurs om hjerneslag, og det er innbakt i alle utdanningene, sier Grov.

I en annen del av Bergen er oppfatningen mye det samme.

– Mitt inntrykk er at kompetansen er høy. Alle er blitt kurset, og vi har tett samarbeid med andre enheter. Vi har, bank i bordet, ikke opplevd at det har tatt for lang tid å få pasienter til behandling, sier Åslaug Brende, soneleder for hjemmesykepleien på Landås.

Siv Dolmen