— Vi har gjennomført en grundig sikkerhetsanalyse av løfteoperasjonen. Vi ville aldri ha kunnet foreslå en slik operasjon uten at vi trodde den var gjennomførbar, sier bergingsdirektør Hans van Rooij i Smit Salvage.

Bruker løfteplater

Han sier selskapet, dersom de blir gitt oppdraget, vil kunne gjennomføre en heving etter at par måneders planlegging.

— Vi vil nok ikke kunne rekke det denne sommeren, men til neste sommer? Ikke noe problem, sier van Rooij.

Han roser regjeringen for å ville ta en ny runde for å vurdere hevingsalternativene hans selskap og Eide Marine Services har presentert.

— Jeg tror det betyr at man kommer til at heving er forsvarlig.

Selskapet var til stede under Stortingets høring mandag der de presenterte hvordan hevingen kan foregå. Smit Salvage vil bruke metoder for heving som er benyttet av selskapet i liknende operasjoner tidligere.

To operasjoner

Hele hevingen styres fra en lekter over vraket. Fra denne senkes en løfteramme ned. En løfteplate føres fra rammen og inn under ubåtvraket. Denne løfter opp vraket slik at det blir plass til legge en ny løfteplate under vraket.

Deretter løftes vraket vannrett like over sjøbunnen. Så blir rammen og vraket heist med kran opp på lekteren.

— Denne delen av operasjonen er vi avhengig av å kunne gjøre i løpet av et par dager med stille være, sier van Rooij.

Han mener det ikke byr på problemer at den ene delen av ubåten ligger flere metter nede i hard leire.

— Den leiren vil vi kunne flytte.

— Er ubåtskroget sterkt nok til å bli hevet? Kystverket er usikre på det?

— Vi har hevet tilsvarende undervannsbåter tidligere og er sikre på at stålet tåler heving.

Den oppfatningen deler kommandørkaptein hans Christian Kjelstrup, landets fremste ubåtekspert.

— Stålet i trykktanken og skroget er sterkt nok, sier han.

Foreslår dykkere

Van Rooij vil ikke bruke dykkere til oppdraget. Det mener Kåre Segadal, fagsjef på NUI (Norsk Undervannsintervensjon AS) absolutt bør vurderes.

— Vraket ligger på 150 meters dyp. Det i seg selv utgjør ingen risiko. Nordsjødykkere er nede på slike dyp rutinemessige.

Segadal er overrasket over at dykkere ikke er brukt så langt for å sjekke statusen til vraket.

— Det er mye enklere å finne det ut med folk der nede, med to hender og et tenkende hode. Det er ikke tilfeldig at NASA sender astronauter ut i rommet når det skal gjennomføre vanskelige oppdrag.

Segadal mener dykkere vil kunne ta åpne ubåtvraket og ta ut kvikksølvbeholderne manuelt.

— Dykkere er vant å håndtere farlig materiale, sier han.

Uproblematisk ammunisjon

Ved siden av 65 tonn med kvikksølv, inneholder vraket trolig flere udetonerte torpedoer, samt ammunisjon til ubåtens kanon.

— Det skal gå greit å ta ut torpedoen, men det hersker en viss usikkerhet ved tennsatsene. Kanonammunisjonen representerer en håndterbar usikkerhet, sier kommandørkaptein Christian Kjelstrup.

HÅP OM HEVING: Ubåtvraket ligger på150 meters dyp vest av Fedje. Det hollandskebergingsselskapet Smit Salvage kan begynnearbeidet med hevingen neste sommer.
Nilsen, Arne
Hilde Lillejord