Den 33 år gamle småbarnsmoren har vært syk vel fire og halv måned av den illsinte parasitten.

Giardiaen tror hun at hun nå er kvitt. Men symptomene tyder på at hun har fått kronisk lidelse i tarmen. Derfor skal Teig utredes av spesialist.

— Jeg hadde ikke forestilt meg at giardia-epidemien kunne få slike følger. Jeg forestilte meg ikke at sykdommen skulle bli så langvarig og smertefull, sier trebarnsmoren.

Forundret

— Uklart og famlende, svarer Teig på BTs spørsmål om hvordan hun er blitt møtt av helsevesenet i sykdomsperioden.

Hun er forundret over at helsevernmyndighetene og de som har ansvaret for vannverket i Bergen ikke hadde en bedre beredskap for krisehåndtering på forhånd. Hun er også forundret over at erstatningsanvaret ikke er klarere utredet fra kommunens side.

Inger Lise Teig trodde hun var blitt matforgiftet da hun ble syk i begynnelsen av oktober. Men da smertene, kvalmen og diareen ikke gikk over etter 14 dager, ante hun uråd og oppsøkte Legevakten.

Teig ba om å bli testet for parasitter. Hun hadde nemlig vært syk av giardia i Nicaragua for ti år siden, og syntes at symptomene liknet.

— Men legen mente det var unødvendig fordi slike parasitter ikke fantes i drikkevannet her i landet.

Først da giardia-parasitten ble påvist i Svartediket i begynnelsen av november, fikk hun ble medisiner. Men medisinene virket ikke.

— Det ble en lang høst og vinter, sier hun der hun sitter med minstegutten, Elias (9 måneder) på fanget. Han var bare fem måneder da hun ble syk.

De to største barna Jonas (11) og Aksel (5) er på skolen og i barnehagen når BT er på besøk.

Inger Lise Teig har ammet Elias i hele sykdomsperioden - også i de perioder hun var så syk at hun ikke har orket å ta seg av sønnen.

Beinet svikter

Hun understreker at hun nødig vil fremstå som et bittert og lidende giardia-offer. Men ingen kan unngå å se at sykdommen har satt spor. Bare hun går over gulvet, kan det skje at det ene beinet svikter under henne.

— Legen tror det kommer av at jeg er så avkreftet, sier Teig

— Uten hjelp fra familien hadde vi aldri klart oss. Mor og svigermor har vekslet om å hjelpe oss. I tillegg i har mannen min vært mye hjemme. Han er innspurten med doktorgradsarbeidet sitt, men har måttet utsette det på grunn av meg, sier hun.

Inger Lise Teig er glad hun har en og imøtekommende fastlege. Legen har tatt sykdommen alvorlig.

— Også Barneklinikken og Kvinneklinikken var behjelpelige med råd om amming. Men jeg måtte søke informasjonen selv.

Da Teig ble syk, var hun midt i morspermisjonen fra jobben som forskningsstipendiat på Universitetet.

Hun har søkt om sykepenger, men vet ikke om søknaden blir innvilget. Hun synes det er bittert at halve fødselspermisjon har gått med til sykdom.

I Nicaragua fikk rask og god behandling for giardia-infeksjonen.

— Det gikk to timer før jeg fikk svar på prøven. Medisinen virket også raskt og effektivt. Jeg synes det er underlig at det norske helsevesenet ikke er i stand til å gi samme behandling, sier Teig.