Alle de rundt 70 personene om bord i "U-864" omkom da ubåten ble senket av britiske HMS "Venturer" i februar 1945. Flere av disse ligger trolig i luftfylte vrakdeler, som ikke sprang lekk etter torpederingen, mener den pensjonerte kommandørkapteinen Hans Christian Kjelstrup.

— Da personene døde, hadde de brukt opp alt oksygenet i luften. Under slike omstendigheter starter aldri forråtnelsesprosessen, slik at kroppsfettet stivner og kroppene blir mumifisert, sier han.

Kjelstrup var initiativtakeren bak søket da ubåtvraket ble funnet utenfor Fedje i 2003. Nå kaster han inn et nytt argument i den betente striden om ubåten og de rundt 67 tonnene med kvikksølv skal tildekkes eller heves.

Bør tilbakeføres til familiene

Kjelstrup mener det er sannsynlig at flertallet av de tyske og japanske ingeniørene som var passasjerer om bord, ble henvist til de trykksikre torpedorommene foran og bak i fartøyet. Der kan ingeniørene ha sittet, sammen med ubåtmannskap på hvilevakt, da "U-864" ble rammet av britenes torpedo.

Ubåteksperten baserer sin teori på måten de ulike vrakdelene er plassert på havbunnen.

— For- og akterdelen ligger rett opp og ned på bunnen. Det viser at disse delene hadde oppdrift, fordi de var fylt med luft. Trolig har man stengt de trykksikre dørene inn til torpedorommene, for å stenge ute støy fra motorrommet da ubåten var oppe og snorklet, sier Kjelstrup.

"U-864" befant seg i overflaten da den britiske ubåten slo til.

— Hvis man hever vraket, kan disse kroppene hentes ut. Hvis de er identifiserbare, bør de tilbakeføres til familiene i Tyskland og Japan i henhold til Genèvekonvensjonen, sier Kjelstrup.

Han fortalte om sin teori da fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen arrangerte to separate høringsmøter om Fedje-ubåtens fremtid på Flesland og Fedje i går.

Frykter eksplosjon

Der sto miljøaktivister, ubåtveteraner, interesseorganisasjoner og lokalpolitikere i kø for å kritisere regjeringens håndtering av den betente ubåtsaken, og fagekspertenes beslutning om å støtte Kystverkets anbefaling om å dekke til vraket.

Martin Søfteland i Naturvernforbundet i Nordhordland, kritiserte Veritas og Metiers vurderinger av eksplosjonsfaren ved tildekkingsalternativet. Ekspertene har konkludert med at eksplosjonsfaren er mindre ved tildekking enn ved heving, og beregner sannsynligheten for en eksplosjon på havbunnen til én til en million.

— Det er helt feil. Torpedoene er fortsatt ferske, og ikke så sårbare for ytre påkjenninger. Men over tid vil torpedoene bli mer ustabile, samtidig som ubåtskroget kollapser. I et perspektiv på noen hundre år, er det en betydelig risiko for en eksplosjon i vraket. Det vil være katastrofalt, dersom man ikke har fått fjernet kvikksølvet, sier Søfteland.

Han sier totalt 15 av de 27 torpedoene i vraket er armert.

Den forsvunne midtseksjonen til ubåtvraket ble viet mye tid på høringsmøtet på Flesland. Ubåtekspert Kjelstrup mener det vil være en unnlatelsessynd å gå i gang med tiltak, før man har lokalisert den over syv meter lange vrakdelen.

- Ikke lett godt nok

Kjelstrup tror midtseksjonen har inneholdt store deler av ubåtens kvikksølvlast.

— HMS "Venturer" rapporterte om en stor oljeflekk 900 meter unna vrakdelene vi har funnet. Dette området er ikke blitt undersøkt godt nok. Det er uforsvarlig, sier han.

Metier, som har kvalitetssikret Kystverkets anbefalinger om tildekking, mener midtseksjonen gikk i oppløsning etter torpederingen.

— Det er blitt lett i en omkrets på 2000 meter i diameter rundt vraket, uten at vi har funnet noe. Derfor mener vi det er usannsynlig at det ligger en stor vrakdel her, sier Paul Torgersen i Metier.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier den forsvunne midtseksjonen ikke er relevant for regjeringens beslutning, som er ventet i løpet av våren.

— Vi må forholde oss til det vi vet. Midtseksjonen er ikke avgjørende for hva vi gjør med de vrakdelene som vi allerede har funnet. Vi vil likevel notere oss det som blir sagt her, og ta en grundig gjennomgang av det, sier statsråden.