ARNE COLLIANDER arne.colliander@bt.no

Det er ikke bare i Sjøforsvaret denne frykten er begynt å bre seg. Forsvarssjefen og regjeringen la opp til kraftige forsvarskutt. Stortinget plusset på med tiltak som både for Hæren, Luftforsvaret, og særlig Sjøforsvaret, krever en høyere bemanning enn det som lå i forsvarssjefens planer.I alle forsvarsgrenene er det nå skepsis til om det lar seg gjøre å fjerne 5000 årsverk, og samtidig beholde et så effektivt og tallrikt forsvar som Stortinget ønsker. Konsekvensanalyse Etter Stortingets vedtak har Forsvarsdepartementet arbeidet på spreng med å utarbeide en konsekvensanalyse av dette. — Vi regner med å få et iverksettingsdirektiv fra departementet en av de nærmeste dagene. Der vil det muligens fremgå noe om det fremtidige personellbehovet, sier pressetalsmann i Forsvarets overkommando, kommandørkaptein Per Høiby.Inntil videre ligger det fast at Forsvaret skal slankes med rundt 5000 ansatte. Inntil annet blir bestemt, står de utsendte, avgangsstimulerende tiltakene ved lag til utgangen av 2002. Kan bli evaluert - Men det kan godt være at virkningen av ordningen vil bli evaluert ut fra de rammene Stortinget nå har lagt for Forsvaret, sier Høiby. Sjøforsvarets andel av "overflødige" er tidligere anslått til minst 800. I forsyningskommandoen har rundt 130 personer, noenlunde likelig fordelt mellom sivilt og militært ansatte, nå sluttet. I tillegg kommer personell ved de operative enhetene ved Haakonsvern. Marinebasen beskjeftiger om lag halvparten av Sjøforsvarets i alt 4600 ansatte. MTB-ene krever 400 Stortingets ja til nye MTB-er betyr at 400 stillinger må opprettholdes i denne divisjonen innen Sjøforsvaret. Hvis regjeringen hadde fått gjennomslag for å legge ned hele MTB-våpenet, ville flesteparten av disse stillingene ha forsvunnet innen 2005. Nå må de beholdes. Det fører til økt skepsis til om det virkelig lar seg gjennomføre å fjerne nærmere 20 prosent av de ansatte i Sjøforsvaret uten at det går ut over driften av fartøyene.