Politiet opplyste fredag at den 55 år gamle mannen fra Bergen er siktet etter paragraf 195 i straffeloven som omhandler seksuell omgang med barn under 14 år. Den som dømmes etter første ledd i paragrafen kan få inntil 10 års fengsel. Dersom den seksuelle omgangen er samleie, er straffen fengsel i minst to år.

Kan få 21 år

– Når straffen etter denne paragrafen er satt til minst to års fengsel, innebærer det at maksimalstraffen er 15 år. Men etter andre ledd i paragraf 195 kan straffen bli 21 års fengsel under bestemte vilkår, sier professor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen til NTB

Blant vilkårene som stilles opp, er at handlingen må være begått på en særdeles smertefull eller særlig krenkende måte eller at handlingen er begått overfor barn under ti år og at det har skjedd gjentatte overgrep.

Ifølge politiet er ofrene for lommemannen gutter mellom seks og tolv år. Han mistenkes for til sammen flere hundre overgrep gjennom de siste rundt 30 årene.

Noe er foreldet

Overgrep som foregikk i slutten av 1970-årene vil være foreldet i dag, men dersom mannen blir funnet skyldig etter lovbestemmelsen som har strafferamme på 21 års fengsel er foreldelsesfristen 25 år, opplyser Husabø.

– Dømmes han etter straffebestemmelsen som har strafferamme på 15 år er foreldelsesfristen 15, år og den er ti år hvis strafferammen er ti år.

Professor Husabø sier at mannen kan dømmes til forvaring hvis vilkårene for det er til stede.

– Det første vilkåret er at han dømmes for en forbrytelse som er så alvorlig at det gir grunnlag for forvaring. Blir han dømt for en alvorlig seksualforbrytelse, er det vilkåret oppfylt. Det andre vilkåret er at det er en nærliggende fare for gjentakelse og det tredje at forvaring er nødvendig for å verne samfunnet mot at han begår nye forbrytelser.

Her blir det en skjønnsmessig vurdering. Hvis alternativet for eksempel er å dømme vedkommende til 21 års fengsel, må det vurderes hvilken fare han vil representere når han slipper ut, sier Husabø.

Erstatning

Han peker også på at det svært ofte idømmes erstatning til ofrene i alvorlige overgrepssaker.

– Blir siktede funnet skyldig, er vilkåret for erstatning og oppreisning til stede. Oppreisning er et plaster på såret for krenkelser, mens erstatning kan idømmes for økonomisk skade. Eksempler på slik skade er psykiske problemer som går ut over evnen til å arbeide, et tapt skoleår eller utgifter til psykolog, sier Erling Johannes Husabø til NTB.