Raset gikk rundt klokken 01.30.

Ti hus ble rasert av de store jordmassene. To mennesker ble drept og mange skadet. Over to hundre mennesker måtte evakuere.

Kristina var tre år. Sammen med sin mor Helen ble hun begravet, og lå lenge uten surstoff.

Moren døde av skadene noen dager senere. Kristina har ligget i respirator siden, med alvorlige skader.

Hun kan etter legenes mening ikke puste, svelge, høre, se eller lagre sanseinntrykk på egen hånd.

Etter halvannen ukes behandling konkluderte legene med at hun heller aldri ville klare dette. Legene anbefalte å avslutte behandlingen, og la den lille jenten dø.

Men Oddmund Hjartåker var ikke enig. Han mente å kunne kommunisere med sin datter.

Han forteller at han har videoopptak av at Kristina har beveget på hendene og åpnet øynene på oppfordring.

Men Helse Bergen bestemte seg for å avslutte behandlingen. Bergen tingrett sist uke ikke ville overprøve legenes konklusjoner, gikk Oddmund Hjartåker til pressen med saken.

Helse Bergen bestemte å koble av pustemaskinen to døgn senere, lørdag 21. januar klokken 12.00.

Saken fikk svært stor oppmerksomhet i både i og utenfor Norge.

Bildene av en smilende, søt og frisk Kristina, som ble tatt før raset, ble vist i alle medier. Saken satte sterke følelser i sving hos både store og små.

Kjendiser og kommunepolitikere har engasjert seg. Vi har lest og sett historier om andre som uventet har våknet opp etter langvarig koma.

Diskusjonen har gått høyt om hvem som egentlig bør bestemme når behandling skal avsluttes.

Også på nettet engasjerte saken. Flere epost-, chatte-, og sms-aksjoner er blitt satt i gang den siste uken.

Da Hjartåker valgte på påkjære tingrettens kjennelse valgte Helse Bergen å vente med å slå av respiratoren.

I løpet av helgen har biskop Ole D. Hagesæther meglet frem en avtale mellom far og sykehus. Kristinas videre skjebne skal avgjøres uten medienes søkelys. Og utenfor rettssalen.