Kald luft ved bakken og en temperatur som stiger med høyden gjør at forurenset luft sperres inne. Dette kalles inversjon, og er hovedårsaken til den sterke forurensningen ved Danmarks plass på kalde dager.

Høye fjell rundt gjør at vind ikke kommer til, dermed blir forurensningen liggende innesperret.

Men Bergen er ikke alene om å oppleve dette.

Salt Lake City i USA har inversjon 10-20 dager i året. Direktør for bærekraftig utvikling og miljø, Vicki Bennett, sier byen har gjort alt som er mulig for å dempe forurensningen, men innrømmer at de likevel er langt fra målet.

- Vi innser at hvis bedrifter som vurderer å lokalisere seg i Salt Lake City kommer på en dag med inversjon, vil de ikke ønske å flytte sine ansatte her. Vi mener dette hindrer våre økonomiske utviklingsmuligheter, selv om luften er bra mesteparten av tiden, skriver Bennett i en e-post til BT.

Gratis buss og bane

Mesteparten av forurensningen i Salt Lake City kommer fra biler. En egen luftkvalitetsdivisjon i staten Utah jobber med en føderal plan for å redusere biltrafikken, men det vil ta to år å fullføre den, og tre år til før den er implementert.

- Dette er ikke noe vi kan kontrollere gjennom egne forskrifter, siden Salt Lake City er en av mange byer i dalen vår, sier miljødirektøren.

Dermed må myndighetene i Salt Lake City gjøre det de kan for å lokke bilistene frivillig bort fra veien. Bennett ramser opp:

Forskrift som begrenser kjøring på tomgang.

Godt utbygget sykkelveisystem.

Egen bybane.

Alle ansatte i sentrum får gratis buss— og bybanepass.

Offentlige kjøretøy byttes over til naturgass.

- I tillegg går eller sykler borgermesteren vår nesten overalt, og setter et eksempel for alle, sier Bennett.

Har byttet ut bilene

Berlin er en av byene som har tatt grep for å begrense forurensningen. Byen kom nylig best ut i en studie av miljøtiltak i 17 europeiske storbyer.

I et stort område av byens sentrum tillates kun kjøretøy med lave utslipp.

- Dette har også ført til at folk har byttet ut sine gamle biler med nye, slik at utslippene har gått ned i hele regionen, sier seniorforsker Cristina Guerreiro ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

75 prosent av veinettet har en fartsgrense på 30 km/t.

- Dermed blir det mindre oppvirvling av partikler, mindre akselerasjon og bremsing og det blir mindre attraktivt å kjøre, sier NILU-forskeren.

Alle kommunale kjøretøy har partikkelfilter til dieselmotorer. En fjerdedel av bilene som vasker gatene, går på gass, og de har flere tiltak for å sikre lave utslipp fra kommunale kjøretøy.

Antall betalingspliktige parkeringsplasser er økt med 74 prosent fra 2003 til 2009.

Temperaturinversjon om vinteren bidrar til at det fortsatt er mange dager med akutt luftforurensning. Antall dager gikk imidlertid ned med 45 prosent fra 2005 til 2009.

Verre i Santiago

Chiles hovedstad Santiago er en av de mest forurensede i verden, og inversjon bidrar til at forurensningen blir verre.

- Bergen er et paradis sammenlignet med Santiago når det kommer til forurensning, sier Chiles ambassadør i Norge, Juan Aníbal Barría.

Han mener Santiagos store utfordring er geografien.

—  Byen ligger i en dal omgitt av fjell, og det gjør det veldig vanskelig. Det er spesielt ille om vinteren. I tillegg er Santiago en svært stor by med seks millioner personer, sier Barria.

Santiago har en liste med restriksjoner og forbud når luftkvaliteten er spesielt ille. På spesielt ille dager er det datokjøring, men ifølge Riitta Alanen, ansatt ved den norske ambassaden i Santiago, hjelper ikke dette stort.

- Mange familier har flere biler, og kjører bare en av de andre bilene. Respekten for restriksjonene er heller ikke stor, sier hun.

En undersøkelse som nylig er gjennomført av det finske meteorologiske instituttet slår fast at utslipp fra biler er hovedgrunnen til forurensningen.

Antallet biler i Santiago øker dramatisk hvert år, og i fjor ble det satt ny rekord med salget av 334.000 nye biler. Men infrastrukturen henger langt etter etterspørselen, skriver The Santiago Times.

På de verste dagene blir barn og eldre bedt om å holde seg innendørs og det blir advart mot å trene. Det er også totalforbud mot å fyre med ved om vinteren.

Myndighetene jobber for å motivere folk til å bruke sykkel og kollektivtransport i større grad. I januar i år ble den siste delen av et nytt sykkelveinett åpnet.

Et eget prosjekt ser på mulighetene for å lage en grønn transportsone i Santiago. Tanken er å fremme bruk av elektriske kjøretøy og sykler, samt innføre strenge restriksjoner på bruk av kjøretøy i sentrum.

Forbudt for gamle lastebiler

Også i Wien skyldes de fleste dagene med akutt luftforurensning temperaturinversjon. Fra 2005 til 2009 har tiltak ført til en reduksjon i privat bilbruk på fire prosent og en dobling av sykling til seks prosent.

Siden 2008 har det vært totalforbud av lastebiler produsert før 1992 i hele byen. Alle kommunale busser går på gass. Privatpersoner og drosjeeiere subsidieres dersom de bytter til gassteknologi på bilene.

Fartsgrensene er også betydelig redusert. På hovedveiene er fartsgrensene 50 km/t. På mindre veier, som utgjør nær halvparten av veinettet, er grensen 30 km/t.

I 2007 ble parkeringsavgiften doblet. Inntektene går til offentlig transport.

Mange europeiske byer har innført restriksjoner på innkjøring, basert på hvor mye utslipp kjøretøyene har, såkalte euroklasser. Det vil si at gamle kjøretøy med store utslipp kan bli stoppet eller måtte betale mer. Forsker Kristin Ystmark Bjerkan ved Sintef transportforskning har sett nærmere på effekten av dette.

—  Euroklassene er ikke nødvendigvis et godt mål. Det er ikke sånn at utslipp fra en bil er konstant, det er avhengig av hvordan du kjører. Det er mer utslipp ved bykjøring enn ved langkjøring. Vi jobber med å finne en teknologi som gir mer presis informasjon om utslipp fra bil, sier Bjerkan.

Forskjellene på hvordan dette praktiseres, er store.

- Det er ulike tradisjoner fra land til land. I Italia har man mange forskjellige utslipssoner, med forskjellige regelverk og forskjellige unntak fra regelverkene. Der er det store problemer med å overholde regelverket. Motpolen er Tyskland, hvor du har standardisert opplegg. De bruker de samme oblatene og det samme regelverket over hele landet. Den eneste variasjonen er at den enkelte by avgjør hvor strenge euroklasser en skal ha, sier forskeren.

Synspunkter? Si din mening her.

Luftforurensning-nett.jpg