— Jeg synes dette er underlig. Båndene skulle vært slettet i 2002. Dette er et prinsippspørsmål i forhold til at hva politiet skal kunne bruke av gamle opptak. Vi mener dette strider mot stortingsvedtak, sier advokat John Christian Elden.

Han forsvarer en av de to mennene som er tiltalt i den nå syv år gamle drapssaken.

Overlagt drap

Spørsmålet om opptakene skal kunne brukes eller ikke, ble behandlet i et rettsmøte i Bergen tingrett torsdag.

Får statsadvokaten medhold vil telefonsamtaler mellom tre personer som politiet mente var sentrale i bergens narkomiljø bli brukt som bevis i en drapssak:

Natt til 19. april 2000 ble Øyvind Bjarte Madsen henrettet i sitt eget hjem på Nyborg i Åsane. I 2002 ble Jarle Olsen og Tor Helge Flaten dømt for overlagt drap.

Seks år etter drapet startet politiet ny etterforskning etter at Jarle Olsen ga en ny og oppsiktsvekkende forklaring. I politiavhør fortalte han at to av hans gamle venner hadde bidratt under planleggingen av overfallet på Madsen.

Etter flere måneders etterforskning ble i fjor Olsens to kamerater, en 26-åring og en 36-åring, tiltalt for medvirkning til overlagt drap.

- Spart for 6-7 års fengsel

Under drapsetterforskningen i fjor oppdaget politiet at opptak fra en gammel narkoetterforskning i år 2002 kunne brukes som bevis. Da hadde politiet nemlig avlyttet de to mennene Jarle Olsen senere utpekte som medskyldige i Åsane-saken.

Selv om Olsen satt i fengsel på dette tidspunktet, fanget politiet opp samtaler mellom ham og de to tiltalte. Også samtaler mellom de to tiltalte kan bli brukt som bevis.

Blant annet skal følgende utsagn fra Jarle Olsen til 36-åringen ha blitt fanget av politiets opptak:

— Jeg har spart N.N. (26-åringen, journ. anm.) for seks-syv år i fengsel.

Politiet tror Olsen mente at han hadde beskyttet 26-åringen fra å bli trukket inn i drapssaken. Påtalemakten mener nå å kunne bevise, blant annet ved hjelp av disse oppta-kene, at 26-åringen var med å planlegge drapet. Blant annet ved å gi Flaten drapsvåpenet.

- Skulle vært slettet

John Christian Elden, 26-åringens forsvarer, forsøker imidlertid å avskjære påtalemaktens mulighet til å bruke disse opptakene.

— Opptak som skulle vært slettet i 2002 kan av personvernhensyn ikke brukes som bevis i 2006 selv om politiet har brutt loven ved ikke å slette de, sier han.

Elden viser til straffeprosessloven, som på-legger sletting dersom opptakene «er uten betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold». Siden politiet stoppet narkoetterforskningen mot hans klient, mener han saken var å anse som henlagt. Han mener også forskriften for kommunikasjonskontroll samt Riksadvokaten støtter synet.

— Det å beslutte ikke å starte etterforskning etter at kommunikasjonskontrollen er avsluttet, skal ifølge Riksadvokaten sidestilles med at saken er henlagt. Og da skal opptakene slettes snarest, sier han.

Elden mener også at Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om privatlivets fred og personvern støtter hans syn.

Overskuddsinformasjon

Statsadvokat Jarle Golten Smørdal mener det ikke er feil å ikke slette opptakene.

— Men selv om opptakene skulle vært slettet, så kan de likevel føres som bevis. Hovedregelen etter rettspraksis er at ulovlig ervervede bevis kan brukes.

Smørdal avviser Eldens påstand om at saken var å anse som henlagt.

— Det ble aldri fattet noe påtalevedtak om henleggelse, sier han.

Smørdal viser også til at opptakene ble brukt i etterforskningen i en rekke andre sa-ker som endte med pådømmelse.

— Generell er det slik at overskuddsinformasjon kan brukes i en annen sak dersom den er alvorlig nok. Vilkårene for det er oppfylt i en drapssak, sier han.

PERSONVERN: ¿ Opptak som skulle vært slettet i 2002 kan av personvernhensyn ikke brukes som bevis i 2006 selv om politiet har brutt loven ved ikke å slette de, sier John Christian Elden.
Odd Nerbø