• Et gufs fra fortiden. Det mener lærerne om at retten til spesialundervisning i skolen er foreslått fjernet. Barn må få diagnose fra lege for å være sikret slik undervisning.

— Det er et voldsomt tilbakeskritt å ville fjerne en slik viktig rettighet fra opplæringsloven. Vi er redd det ikke blir mulig å fange opp alle elever som trenger en eller annen form for ekstra hjelp, sier Ingunn Alver, leder i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Kvalitetsutvalget foreslår å ta den lovfestede retten til spesialundervisning ut av opplæringsloven. Dette møter sterk kritikk både fra lærere, foreldre og barns interesseorganisasjoner. Onsdag gikk høringsfristen ut for å si sin mening om forslaget.

- Barn blir klienter

I dag kan foreldre kontakte PPT (Den pedagogisk-psykologiske tjenesten) og be om hjelp til sitt barn, eller skolen kan be om dette. Det kan så fattes et enkeltvedtak, slik at faglige og økonomiske ressurser vil følge eleven. De individuelle opplæringsplanene er konkrete og forpliktende.

Elever som i fremtiden trenger en individuell opplæringsplan må vise til helseloven, og må tas med til lege for å få en diagnose. Dermed vil bare barna med de aller største problemene få rett på spesialundervisning. Alle andre elever skal undervises i grupper på 12.

— Vi reagerer sterkt på at foreldre må sykeliggjøre ungen sin for å få hjelp. Eleven trenger kanskje spesialtilpasset opplæring uten å være syk. Det er forskjell på det pedagogiske og det medisinske, sier Hilde Sundve Jordheim, leder for foreldreutvalget for grunnskolen.

Mellom 5 og 10 prosent av alle elever har alvorlige lese- og skrivevansker. Langt flere har mildere varianter. De aller fleste elevene med slike vansker vil ikke få noen medisinsk diagnose, og dermed ikke ha rett på spesialundervisning.

— Det er ikke noe hokus pokus å få dem til å fungere godt, men det krever systematisk arbeid. Og det er ikke nok ressurser til det i dagens skole, sier Marianne Grønner, leder i Dysleksiforbundet i Norge.

- Kompetanseproblem

Minde skole i Bergen har 313 elever. Rundt 10 prosent av dem får en eller annen form for spesialtilpasset opplæring. Ledelsesteamet ved skolen frykter fremtiden hvis forslaget blir satt ut i livet.

— I dag følger det ressurser med hver enkelt elev. Hvis dagens system blir endret fordeles midlene på en gruppe elever. Og med knappe ressurser, hvordan skal vi da kutte? Skal hver enkelt elev få mindre, eller skal vi si at noen elever ikke trenger det nok, spør inspektør Svein Hovland ved Minde skole.

— All forskning viser at skolen ikke lykkes med å gi alle elever en tilpasset opplæring. Skolen har et kompetanseproblem, sier Hilde Sundve Jordheim.

— Vi er enig med kvalitetsutvalget i at det er mye dårlig spesialundervisning og lærere uten spesialpedagogisk kompetanse. Men løsningen er ikke å legge den ned, det må heller jobbes for å styrke den, sier lederen av Dysleksiforbundet.

Splittet utvalg

Kvalitetsutvalget er splittet i synet på spesialundervisningen. To av 16 medlemmer gikk mot å fjerne denne retten. Leder for utvalget, Astrid Søgnen, sier til fagbladet Utdanning at dette er forutsetninger for å kunne fjerne spesialundervisningen:

— Utvalget har basert sitt forslag på følgende premisser: Alle elever tilhører en heterogent sammensatt basisgruppe som ikke bør overstige et antall på 12 elever. PPT får nye roller og bruker sin kompetanse direkte mot skolene/lærerne. Skoleeier må dokumentere at alle elever får forsterket tilpasset opplæring.

LÆRERE BEKYMRET: Inspektør Svein Hovland ved Minde skole er skeptisk til forslaget om å fjerne spesialundervisningen. Her hjelper han en vanlig sjuendeklasse med datatrøbbel.<p/>FOTO: HELGE SUNDE