Kallsboken er de enkelte prestegjeldenes historiebok. Der blir det skrevet inn dokument og opplysninger som antas å ha stor betydning for embetet i fremtiden, og som var mer enn en mann kunne huske.

De første forsøkene

De første forsøkene på å få kallsbok i Norge, var det biskopene som sto bak. Først ut var biskop Peder Krog i Trondhjems stift i 1689. Det resulterte i fire prestegjeldsbeskrivelser, for Oppdal, Skogn, Snåsa og Steigen.

Biskop Peter Hersleb i Christiania ga i 1730-årene pålegg om at presteskapet i hans distrikt skulle føre kombinerte kopi— og kallsbøker. Det er bevart en del slike kombinerte kopi- og kallsbøker på Østlandet.

På Vestlandet er det bare bevart et fåtall kallsbøker fra 1700-tallet, det er noen få fra Sunnmøre og fra Selje og Davik i Sogn og Fjordane.

Pålegg fra biskop Neumann

Jacob Neumann (1772- 1848) ble biskop i Bergen stift i 1822. I 1828 påla han prestene å anskaffe og føre en kallsbok. Denne skulle være innbundet og det skulle innføres detaljerte opplysninger om livet i prestegjeldet. Her skulle det være med alt fra fakta om prestene og historiske minnesmerker til merkverdigheter og sagn i området. Se faktaboksen.

Neumann fremhevet at verdien av en kallsbok ville være mye større hvis den var utstyrt med «Carter og Tegninger ».

Kart over prestegjeldet

Et slikt kart som biskop Neumann omtaler, finnes i kallsboken for Indre Holmedal. Indre Holmedal er det gamle navnet på Gaular prestegjeld. Situations-Kartet over Indre Holmedal ligger løst i kallsboken og er tegnet av Johan Fredrik Willgohs (1812-1867).

Bergenseren Johan Fredrik Willgohs ble kapellan i Gaular i 1841. Noen år senere giftet han seg med datteren til soknepresten der, Henriette Emilie Rennord (1825-1902).

Biskop Neumanns påbud om føring av kallsbok fikk stor betydning her på Vestlandet. Det er bevart kallsbøker som starter i 1828 i arkivene etter svært mange prestegjeld. Kallsbøkene varierer imidlertid veldig i innhold; mens noen kun inneholder opplysninger som gjelder prestene og prestegjeldet, inneholder andre kallsbøker også fyldige beskrivelser av eldre dokument i prestegjeldet og merkverdige hendelser.

"Haard og vanskelig Mand"

Kallsboken for Stord hører til de førstnevnte, her er altså lite opplysninger om merkverdigheter, annet enn det som gjelder prestene. Magister Thomas Svendsen Scheen var sokneprest i Stord i perioden 1715- 1723. Om ham og hans ekteskap har sokneprest Daae skrevet i kallsboken at:

«Prestegjeldets nu levende meere end 80 aarige Klokker har sagt mig, at han vel har hørt Scheen omtale som en meget egen og tildeles meget stiv eller haard og vanskelig Mand, men at han dog ikke var Skyld i sit mislike Ægteskab. Han maatte for sin Kones Skyld ofte rømme sit Huus, saaledes at han stundom tilbrakte endog 8 hele Dages Tid i den kolde, usle,( ..)lige, paa Frugaardsbjerget oppførte Tiendebod, kun at hans Tjenestedreng av og til brakte ham noen Fødemidler.»