— I ungdomskulturen er det vektlagt at man skal begynne setninger med «jeg synes» og «jeg mener», og uttrykke seg som individ, sier Knut Ågotnes, som er 1. amanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen.

— Selvstendighet, initiativ og skepsis til autoriteter er verdier også på universitetet. Kjernen i universitetets virksomhet er imidlertid å kunne begrunne det man hevder, sier han.

Derfor blir en tredjedel av det første semesteret brukt på filosofikurset ex.phil, som han har vært med på å utvikle.

Der lærer man hvordan vitenskapelig kunnskap er bygd opp, og forbereder studenten på den akademiske kulturen.

Former gamle tanker

Tidligere var ex.phil delt opp i tre emner; filosofihistorie, logikk og vitenskapsfilosofi.

Store forelesninger samlet flere hundre studenter, som avla det Ågotnes kaller en skoleeksamen etter kursets slutt.

Men allerede før kvalitetsreformen ble innført i 2003 var han og kollegene i gang med en ny ordning: «seminarmodellen».

I dag velger 80 prosent av studentene denne varianten, der de i stedet for å pugge pensum velger én oppgave som de jobber med i dybden.

— Vi har ansatt entusiastiske lærere som samler studentene i små grupper. Der løser de oppgaver, leser tekster, vurderer dem og skriver nye.

Kurset er redusert med en tredjedel, og stoffet del opp i to emner der studentene lærer å tolke, presisere, definere og argumentere.

— Målet med undervisningen er på mange måter det samme, men nå er «ex-phil» mer rettet mot fagene som skal studeres etterpå.

En annen kultur

Overgangen fra videregående skole er stor, og filosofen tror mange vil oppleve et kultursjokk.

— Men det er snakk om en spennende kultur, som frigjør egne evner.

Hver student kan selv velge hvilke temaer og problemer man skal arbeide med. Da gjelder det å lære seg å jobbe på en strukturert måte.

Selv husker han at studiene ga ham en helt ny måte å tenke på.

— I begynnelsen trodde jeg det var helt bortkastet å sitte på forelesning uten å få konkrete tall og fakta presentert.

— Etter hvert skjønte jeg at det ikke er svarene som er det viktige, men metoden for å stille de riktige spørsmålene.

Det skjønne, sanne, gode

Store ord hjelper ikke når man fremdeles lurer litt på hva filosofi er.

— Sannelig om jeg vet, sier Ågotnes, som har brukt nesten hele livet på å formidle vitenskapelige tanker.

Han folder hendene, stryker seg på armen, og blir stille.

Men når han svarer renner ordene ut:

— Filosofi er refleksjon rundt de største og mest grunnleggende spørsmålene i livet. Hva moral er, hva skjønnhet er og hva kunnskap er, noe som mennesker har vært opptatt av gjennom alle tider.

— Filosofene har gitt, og gir fremdeles ulike svar. Men en grunntanke er at det er mulig å utvikle kunnskap om verden som ikke bygger på synsing innfall eller følelser. Hele universitetets idé bygger på dette.

Grekere til studiestart

Helt siden antikken, da filosofen Platon opprettet skolen «Akademia» i det gamle Hellas, har det blitt undervist i filosofi.

I Norge har opplæringen forandret seg mye de siste årene, uten at kjernen er blitt forandret.

— De som tok ex.phil. på 70-tallet vil fremdeles kjenne seg igjen i det som studentene lærer i dag, sier Ågotnes.

— Stoff om de store filosofene, diskusjon om hva kunnskap er og logiske tema er like viktige som før.

Studenten i dag vil altså få en grundig innføring i universitetets kultur, historie og tankemåte når dørene igjen åpnes denne uken.

KNUT EGIL WANG