— Det er alltid diskusjon om Kalfaret. Folk er veldig uenige om navnet, og det er masse følelser inne i bildet, sier Gunnstein Akselberg.

I 16 år har Akselberg svart på språkspørsmål fra lytterne i NRK Hordalands program «Språkspalten». Og det er ikke slutt, han holder på fremdeles. Når han nå kommer ut med boken «Frå Bontelabo til Ånuglo. Om stadnamn i Hordaland», er det på bakgrunn av erfaringene fra denne langvarige kontakten med hordalendingene.

Professor Gunnstein Akselberg.

— Det er to typer spørsmål som går igjen. Det ene er dialektord og uttrykk, og det andre er navn i Hordaland. I 2008 ga jeg ut bok Ogom det ene, «Ord og uttrykk frå Hordaland», nå kommer boken om stadnamn, sier Akselberg.

Kalver i Kalfaret

— I Kalfaret kan det i påsken ha vært en middelalderprosesjon fra St. Jakobs gravplass og opp til toppen av Kalfaret. Strekningen teller 1200 skritt, og det passer godt for Jesu vandring opp til Golgata var også på 1200 skritt. Både ordene calvarium og golgata betyr holdeskalle, og Kalfaret ender i en topp, Kalfartoppen. Det er den ene forklaringen på navnet Kalfaret, forteller Akselberg.

Men det er den andre, og mer prosaiske forklaringen Akselberg tror mest på. Den går ut på at det ble ført kalver opp fra sjøen og til kongsgården på Alrekstad hvor Harald Hårfagre holdt til. Kongsgården hadde havn innerst i Store Lungegårdsvannet og herfra må en regne med at det var buføring opp til gården, gjennom Kalfaret.

Bro eller vertshus

Når det gjelder Bontelabo så er det heller ikke noen som kan si helt sikkert hva navnet kommer av. Det kan vare sammensatt av det tyske bunt, som betyr brokete, spraglete og bolle, som betyr vertshus. En annen teori er at det kommer av fransk: pont de la boue, bro over gjørme. Området Holmen var jo militært, og der ble det brukt fransk terminologi. Det er en sofistikert forklaring, men jeg tror den er litt tvilsom, sier Akselberg.

Og så kan det altså være at det var tyskerne eller nederlenderne som ga byen navneformen Bergen av tidligere Bjørgvin. Og Bjørgvin, det er en islandsk skriftform, akkurat som København er det, sier språkprofessoren fra Universitetet i Bergen.

Som også forteller at de eldste navnene vi har er på øyer, fjorder og elver. Grunnen til det er at det var der folk i gamle tider ferdes. Navn på fjell er mye yngre. De stod jo bare der og stengte.

Synspunkter? Si din mening her.

GAMLE NAVN: Hvorfor Minde, Rundemanen, Utbjoa og Voss heter som de gjør, har en forklaring i Gunnstein Akselbergs bok om stadnamn i Hordaland.