— Den ser så svær og lang ut.

Cesilie Tveit (40) står sammen med syv andre foran klubbnøstet til Njørd kajakklubb i Tømmervågen i Eidsvåg.

Med skrekkblandet fryd betrakter de farkostene som ligger på rekke og rad på bryggen. I løpet av fire timer på kajakkurs skal de lære seg å mestre dem.

Noen har ikke tatt i en åre før. Instruktør Kyrre Flotve står i solskinnet og forteller hvor viktig det er med sikkerhet.

Fort gjort på land

— Hvis du går rundt og ikke vet hvordan du skal komme deg ut, så har du store problemer, sier Flotve.

Instruktøren gjør en kunstpause, og de åtte tilhørerne blir tause. Flotve fortsetter.

— Men dersom du vet hvordan du kan komme ut, så blir du knapt våt i håret før du er oppe og kan puste igjen, forsikrer han.

Med raske bevegelser demonstrerer Flotve hvordan man med letthet kan dra av trekket over kajakkåpningen, for deretter å svømme ut.

Så forteller han om optimalt skotøy i kajakk (sandaler er best), hvordan man tømmer båten for vann uten pumpe, og hvordan man bør holde åren.

— Nitti graders vinkel i albuen når dere holder den over hodet. Sånn ja! sier Flotve.

Han ber deltakerne om å bære kajakkene ned på brygga.

— To på hver båt! instruerer Flotve.

Etter en drøy times tørrtrening er de klare til å sjøsettes.

- En folkesport

— Er det så fort gjort å lære seg å padle?

— Ja, svarer Torgeir Toppe

Han er dobbelt VM-medaljevinner i kajakk, og står foran klubbnaustet og forklarer.

— En av grunnene til at det er blitt så populært med kajakk er nok at det er så lettvint, sier han.

Toppe er også daglig leder i Aktiv AS som arrangerer kurset. - Det er som regel fullt. Kajakk er blitt en folkesport, sier Toppe.

Han sier det er mannen i gaten som står for invasjonen av sjøen. Folk som vil kombinere tur og trening.

— Mange av deltakerne er mellom førti og femti år. Den eldste vi hadde med på kurset var forresten 84 år, sier Toppe.

Førtiårspåfunn

Nede på flytebryggen har alle deltakerne vært oppi kajakken for å tilpasse roret til benlengden. Nå står de og dobbeltsjekker redningsvestene sine. I morgen skal Per Magne Gjerde til Bømlo for å besøke mamma.

— Da tar jeg med meg den nye kajakken min på biltaket. Det passet veldig bra å ta dette kurset først. Det gir en ekstra trygghetsfølelse å vite litt om sikkerhet, sier han.

— Hva fikk deg til å begynne med kajakk?

— Da jeg fylte førti fant jeg ut at jeg trengte en aktivitet. Så forestilte jeg meg noen timers padling i frisk luft før jobben og tenkte at dette var det jeg lette etter, smiler Gjerde.

Ved siden av står Geir Jakobsen. Han har aldri padlet før i sitt liv.

— Jeg bor ved sjøen, og så naboen rusle ned med en kajakk over skulderen. Så tenkte jeg at det kanskje kunne være noe for meg også, sier han.

- Eskimorulle unødvendig

En etter en setter deltakerne seg i kajakkene sine. Noen med overbevisende smidighet. Andre litt mer nølende.

— Ta midt på båten. Da står den stødigere, forklarer Flotve.

Så fort alle er oppi kajakken forlater de land. Nå skal det våttrenes midtfjords. Båtene glir lydløst utover på den blikkstille overflaten.

Nå skal de vel lære seg å eskimorulle, den spektakulære manøveren der man kan komme seg opp igjen etter en velt uten å forlate kajakken?

— Det der er en myte, bare et par prosent av alle verdens kajakkpadlere kan eskimorulle. Men kameratredningen bør man kunne, beroliger Torgeir Toppe.