BRÅTT BLE DET SLUTT på annonser for Hurtigruten, Englandsbåtene, Hamburglinjen og alle de andre aktivitetene BDS drev med.

Årsaken var en ørliten annonse som fortalte følgende: Rolf Sulengs hefte «Bergenske-saken» var til salgs i byens kiosker, for kr 1.

GJENNOM FLERE år hadde radiolæreren ved Sjømannsskolen samlet informasjon om Bergenskes aktivitet under krigen. Han var ikke i tvil om at BDS, med adm. dir Thomas S. Falck i spissen, burde tiltales for økonomisk landssvik.

Det hadde også politiet i Bergen innstilt på, men statsadvokaten mente saken burde henlegges. Riksadvokaten fulgte hans råd.

Etter 15 artikler i kommunistavisen «Arbeidet» høsten 1948 tok Rolf Suleng neste steg. På eget forlag utgav han «Bergenske-saken med kommentarer» i to hefter.

Og det var nok.

Den lille annonsen skapte en voldsom harme hos ledelsen i Bergens største og landets dominerende linjerederi.

Dette skulle de ha seg frabedt.

Det ble en fryktelig feide.

MORGENAVISEN (H) la seg først flat, men reiste seg senere.

«Beklageligvis har vi, som byens andre aviser, trykket en annonse fra Rolf Suleng om Bergenske-saken. Vi forsikrer at det bød oss meget imot¿», hetdet i et brev til BDS fra avisen i Allehelgens gate, den 31. mars.

Men da redaktør Erling Lauhn kom tilbake på jobb etter sykdom, fikk avisen en annen holdning:

«Jeg er helt uenig i det syn som kommer til uttrykk i brevet (av 31.3.), liksom jeg finner å måtte ta avstand fra den fremgangsmåte Det Bergenske Dampskibsselskab har gjort bruk av i dette tilfelle¿»

Morgenavisen konkluderte med at Suleng fortsatt ville få annonsere i Christian Michelsens gamle avis.

BERGENS TIDENDE (V) var aldri i tvil. Redaktør Håkon Torsvik, som selv var blitt avsatt av NS-myndighetene under krigen, var rasende.

I et brev til sin direktør Falck skriver en annen BDS-direktør, Erik Waaler, dette fra sitt møte med Torsvik:

«Hans holdning gjennom hele samtalen var tvers gjennom steil. Han fant Bergenskes aksjon med annonsene urimelig, og tilføyet at han i sin praksis som pressemann aldri hadde sett nogen presedens.»

IKKE BARE BOIKOTTET BDS avisen med annonser. Thomas S. Falck, som også var president i Norges Rederforbund, nektet å uttale seg til avisene som trykket Sulengs lille annonse.

Den stakkars direktør Waaler måtte gå fra Nygårdsgaten med uforrettet sak. Men ett lite kompromiss kom de frem til: Annonsene om «Bergenske-saken» skulle henvises til siste side.

Waaler, som i 1961 etterfulgte Falck som toppsjef i BDS, skrev til sin sjef at annonsene da ville bli helt likegyldige. Han visste neppe at siste side i en avis er av dem som blir mest lest.

HØYRE-HØVDINGEN Sjur Lindebrække kastet seg også inn striden. Han var banksjef i Bergens Privatbank, en av hovedaksjonærene bak BDS. Men han var også politiker, og bekymret for de politiske konsekvensene av «Bergenske»s boikott av byens aviser.

Det stundet mot stortingsvalg i 1949, og Høyremannen Lindebrække fryktet at «saken kan plukkes ut av Arbeiderpartiet og slås opp i stort format som et bevis på kapitalens forsøk på influering av opinionen ved pengemaktmidler», som han uttrykte det.

Og det var mer:

Det raste en ideologisk debatt om den høyreorienterte bevegelsen Libertas, som partiet Høyre fryktet. Denne bevegelsen ble delvis finansiert av Rederforbundet, og Lindebrække likte ikke tanken på dette samrøret, knyttet mot boikott av byens aviser.

Han anbefalte derfor på det sterkeste at «Bergenske» gikk i dialog med BT og Morgenavisen.

Det ble gjort, og litt etter litt kom Bergenske— annonser tilbake til spaltene.

HOVEDPERSONEN SELV, Rolf Suleng, fikk høre om annonseboikotten fra en typograf han tilfeldigvis møtte på gaten.

Han reagerte med et kraftig, men også ironisk, innlegg i Arbeidet (NKP). Der viste han til at BDS mottok betydelig statsstøtte for drift av Hurtigruten. Derfor har folk rett til å vite når disse båtene kommer og går.

Suleng minnet også om at BDS-toppene hadde vært under etterforskning for økonomisk landssvik

«Direktør Falck sto okkupasjonsmakten meget nær. Men tidene har forandret seg og metodene må endres», skrev han.

Vi forsikrer at det bød oss meget imot

SULENG: Rolf Suleng var en torn i øyet på BDS-ledelsen ? han skulle ties i hjel.
Birkhaug og Omdal
LINDEBRÆKKE: Høyrepolitikeren Lindebrække måtte kjøle ned temperaturen ute på Bradbenken ? det gjorde han effektivt i rollen som bankdirektøren Lindebrække. FOTO: ARNE NILSEN
BUDBRINGEREN: Direktør Erik Waaler fikk jobben med å «skremme redaktørene til taushet.
ANNONSEN: Den lille annonsen som fikk giganten på Bradbenken til å gå av hengslene.
BEKLAGELSEN: Morgenavisen la seg langflat under trøkket fra direksjonen i BDS.
REDAKTØREN: Sjefredaktør Haakon Torsvik i Bergens Tidende avviste kategorisk BDS-forsøkene på å styre pressen.