— Jeg vil be statsråden ta et slikt initiativ, sier nestleder i Stortingets justiskomité og Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl.

Han har lest BTs gjennomgang av de siste fem års dommer for uaktsomt bildrap. Undersøkelsen ble omtalt i gårsdagens BTMagasinet. Den avdekker stor vilkårlighet i både skyldspørsmål og straffeutmåling, samt ulik praksis i forskjellige deler av landet.

Bekrefter forskjeller

Funnene overrasker ikke statsadvokat Hans A. Vikheim i Sør-Trøndelag, som selv har vært aktor i en rekke slike saker. Vikheim peker på fire stadier i saksgangen som alle bidrar til vilkårligheten:

  • Hvem som leder etterforskningen.
  • Hvilken politijurist som får saken?
  • Statsadvokatens vurdering.
  • Hvilken dommer som leder retten. — Det er massevis av muligheter for forskjellige utslag.

Vikheim tror forskjellene kan være særlig store i første instans.

— Det er sikkert lokale kulturer i politidistriktene rundt om i landet og varierende kvalitet på etterforskningen. Dårlig etterforskning gir et dårlig grunnlag.

— Et annet moment er at retten ofte er uenig i hva som er gjeldende rett. Jeg er ikke i tvil om at det har vært utslagsgivende i mange saker.

Oversikt over bildrapssaker de siste fem årene:

Vilkårlighet

Statsadvokat Vikheim tror tilfeldighetene spiller spesielt sterkt inn i saker med tiltale for uaktsomt drap etter straffelovens § 239.

— Jeg tror dette er et område med større vilkårlighet. Det spesielle her er den særegne aktsomhetsnormen, som ikke finnes noe annet sted, sier Vikheim.

  • Signalene fra statsadvokaten bør vi ta på alvor, sier André Oktay Dahl.

På Stortinget jobber de akkurat nå med implementering av deler av straffeloven. Selv om § 239 om uaktsomt drap i utgangspunktet ikke er en del av arbeidet, vil Dahl benytte anledningen til å løfte saken frem igjen.

— Vi kommer til å problematisere BTs funn, sier han.

I fjor avviste et klart flertall i Stortinget Straffelovkommisjonens forslag om å gjøre det vanskeligere å få noen dømt for uaktsomt bildrap, til tross for at forslaget hadde Riksadvokatens støtte.

Statsadvokat Hans A. Vikheim mener en slik endring hadde redusert vilkårligheten som preger dagens rettspraksis.

— Det er et godt forslag å heve aktsomhetsforslaget til grov uaktsomhet. En endring ville gitt en mer enhetlig behandling. Vi ville unngått å sette drapsstempelet på folk som ikke har gjort annet enn å være uforsiktig, sier han. **Les også:

Vil ikke endre loven**

Frp alene

En av årsakene til at Stortinget vendte tommelen ned for en lovendring i fjor, var at Justisdepartementet i sin redegjørelse hevdet at dagens rettspraksis er i tråd med intensjonene fra forrige lovendring i 2001.

Den gang ble loven endret fordi man mente for mange ble dømt for uaktsomt drap. BTs gjennomgang viser at det i dag dømmes like mange som før lovendringen.

— Jeg er rystet over den manglende oppfølging av Stortingets intensjoner når det gjelder terskelen for domfellelse i bildrapssaker, sier justiskomiteens leder, Per Sandberg (Frp).

Han mener BTs artikler viser at mange blir dømt for uaktsomt drap, selv om det er ulykker. Frp var eneste parti på Stortinget som ønsket en lovendring i fjor.

  • For meg er det ubegripelig at flertallet ikke ble med på dette. Alle er enige om at bilister blir straffet for strengt, likevel tør ingen gjøre noe, sier han.