Trippeldrapet i Årdal kan bli en første prøvestein for Frps ferske justisminister. I en epost til BT uttaler Anundsen seg i forsiktige vendinger:

— Dette er en dypt tragisk og meningsløs hendelse. Jeg tenker på de pårørende, venner og kolleger som har lidd et forferdelig tap. Jeg har bedt om å få alle fakta på bordet, både når det gjelder politiets respons og på utlendingsmyndighetenes håndtering, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Flere uttalelser eller svar på direkte spørsmål får vi ikke.

Klokken 14.30 holder regjeringen en pressekonferanse om radikalisering av innvandrerungdom. I bakkant av denne seansen vil Anundsen snakke om trippeldrapet i Årdal.

Forlanger handling

Langt mer skarp i vendingen er Per Sandberg. Til Nettavisen sier Sandberg at han forlanger fart i arbeidet med å få lukket og sentralisert asylmottak for personer som skal ut av landet.

— Nå må tiltak på plass umiddelbart. Forsterkede helseundersøkelser, særlig innenfor psykiatri. Lukkede mottak må etableres, og desentraliserte mottak må revurderes, sier Sandberg til Nettavisen.

Sandberg, som inntil nylig ledet justiskomiteen på Stortinget, minner om at debatten som nå vil komme, ikke er ny.

— Dette er ikke første gang. Debatten om tiltak har vi hatt med jevne mellomrom også før, og sannsynligvis vil vi måtte oppleve lignende tragedier som dette igjen. Jeg, i likhet med de fleste andre, kjenner ikke sakens helhet. Men dette er meget tragisk, flere har mistet det kjæreste de har, sier Sandberg.

Egne retursentre

I Nydalen-avtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre ligger grunnlaget for den nye regjeringens asylpolitikk. Der heter det at regjeringen vil utvikle to nye typer mottak: integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag.

Dette skal imidlertid ikke være lukkede mottak. «Retursentre vil ligne ordinære asylmottak når det gjelder standard, bemanning, aktivitetsnivå og beboersammensetting», heter det i avtalen.

Kun i enkelte tilfeller vil asylsøkere kunne frihetsberøves, etter gjeldende lov. Det gjelder asylsøkere som ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet, der politiet har konkrete grunner til å anta at vedkommende vil unndra seg utsending, hvis asylsøkeren ikke overholder meldeplikten eller hvis asylsøkeren har begått en straffbar handling og det er fare for flere.

— Avtalen er klar på at lukkede mottak kun skal gjelde de som skal returneres som har begått straffbare handlinger, sier Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsmann for KrF.

I sitt program går Frp lenger i å love lukkede asylmottak. Slik sies det der:

«For å ivareta sikkerheten knyttet til asylsøkere, bør det åpnes for bruk av lukkede asylmottak. Det må være en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig.»

Ut av transittmottak

På en pressekonferanse nå i ettermiddag sa UDI-direktør Frode Forfang at 31-åringen normalt ville blitt boende i transittmottak i østlandsområdet.

31-åringen søkte asyl i Norge i april, men fikk ikke asylsøknaden realitetsbehandlet, fordi han kom inn under Dublin-forordningen. Ifølge den skulle mannen fra Sør-Sudan få søknaden sin behandlet i det første landet han kom til i Europa, i dette tilfellet Spania.

Mannen kom først til Refstad ankomsttransitt og bodde deretter en periode Torshov transittmottak i Oslo.

— I dette tilfellet ble en del Dublin-personer sendt ut av transittsystemet på grunn av en kraftig økning i antall asylsøknader i sommer, slik at vi måtte flytte noen personer ut av transittsystemet. Denne mannen ble i august flyttet til mottaket i Årdal, sa Forfang.

UDI har ikke fått rapporter om at 31-åringen har vist spesiell atferd eller noe som ga grunn til særskilt uro. Han har oppført seg normalt på de tre mottakene han har bodd på, ifølge Forfang.

Skulle pågripes i dag

— En så alvorlig hendelse gjør at både vi og andre berørte aktører vil måtte gå gjennom hele sakshistorikken til personen, og alle rutiner og systemer rundt håndtering av asylsøkere for å se om det er noe som kunne vært gjort for å forebygge en sånn tragedie, sa Forfang.

- Hvor lenge har han ventet på uttransportering?

— Vi fattet vedtak i juni. Så søkte han om utsatt iverksettelse, og i juli ble det endelig klart at han ikke fikk dette. Siden da har det vært klart at han skulle sendes til Spania.

- Visste han at han skulle ut i dag?

— Vi har ingen indikasjoner på at han visste at han skulle uttransporteres i dag, sier Kristin Ottesen Kvigne, leder for Politiets Utlendingsenhet.

Mannen skulle vært pågrepet tirsdag morgen for å bli satt på et fly fra Sogndal til Gardermoen. Deretter skulle han settes på et fly til Nederland og videre til Spania, som var det første landet hvor han søkte asyl.

— Det ble vurdert slik at han i utgangspunktet kunne reise uten eskorte. Men det gjøres alltid nye vurderinger ved pågripelsen, opplyste Kvigne.