— Det er veldig deilig å vinne, men samtidig er det litt trist. Prinsippene som gjør at jeg har vunnet frem, er jo sånn vi lærte første året på jussen, sier Martin Seglen Baadshaug (26).

Han fikk årets beste julegave, da Gulating lagmannsrett 22. desember slo fast at han ikke fusket på sin eksamen i forvaltningsrett i juni 2012.

Martin er den eneste som har gått til sak og stått løpet ut

Halfdan Mellbye, advokat

Dermed er vedtaket om annullert eksamen og utestenging ikke gyldig lenger.

Og: Staten må betale ham nær 125.000 kroner til å dekke saksomkostninger.

Retten slår fast at det Baadshaug har gjort, ikke har noe element av «uredelig eller uhederlig atferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel».

Glemte på pulten

Bakgrunnen for saken er denne: Før en eksamen i forvaltningsrett sommeren 2012, la Baadshaug noen notater på pulten sin i eksamenslokalet - i tillegg til bøkene han lovlig kunne bruke.

Notatene var egentlig noe han skulle lese på mens kontrollen av studentenes bøker pågikk. Men han glemte notatene igjen mens eksamensvaktene holdt på med bokkontrollen.

Da han kom inn igjen, lå det en beskjed på pulten om at ulovlige hjelpemidler var inndratt.Baadshaug fikk så utlevert oppgaven og avla sin eksamen. En uke senere fikk han brev fra Universitetet i Bergen (UiB) om at de vurderte å opprette fuskesak mot ham.

Annulllert og utestengt

Det ble starten på den over to år lange kampen: Den sentrale klagenemnd for Universitetet i Bergen annullerte eksamenen hans, og Baadshaug ble utstengt fra alle universiteter og høyskoler for resten av 2012.

For å holde en utestenging unna, måtte den da 24 år gamle jusstudenten klage. Fem måneder senere ble vedtaket opprettholdt av Felles klagenemnd for studentsaker.Den nasjonale nemnden slo fast at jusstudenten «fusket grovt uaktsomt på eksamen», og at det var et grovt tillitsbrudd som det må reageres strengt på.

Baadshaug valgte da å gå til sak mot staten, men tapte med et brak i tingretten.

— Det var en utrolig negativ dom for min del. Jeg gikk rett i jobb etter studiene, men sa ikke noe om saken i intervjuet. Så kom sjefen andre dagen min på jobb og spurte om det. Googler du navnet mitt, er denne fuskesaken det første som kommer opp, sier Baadshaug.

Han jobber nå som juridisk førstekonsulent hos Fylkesmannen i Oppland.

- Ikke straff for rene uhell

Men i lagmannsretten vant altså Baadshaug frem på alle punkter.

Dommen ødelegger den juksejakten som de har hatt på universitetet

Martin Seglen Baadshaug (26)

Advokaten hans, Halfdan Mellbye, har i flere år engasjert seg i fuskesaker. Mellbye mener dommen, hvis den ikke ankes, blir et viktig gjennomslag for studenters rettssikkerhet.

— Den betyr at studenter ikke kan bli fuskestraffet for rene uhell, sier han.

— Et regelbrudd er ikke alltid fusk. Man må ha gjort noe med det som mål å oppnå en fordel på eksamen. Martin hadde jo aldri tenkt å bruke de ulovlige hjelpemidlene. Han bare glemte dem igjen, sier Mellbye.

- Det virker ganske logisk?

— Ja. Men det har i lang tid pågått en diskusjon rundt definisjonen av ordet «fusk», som har stått i loven i lang tid. Det nye i dommen fra lagmannsretten er at fusk må innebære å prøve å lure systemet, at man gjør et regelbrudd for å få bedre karakter enn det man ellers ville fått.

Advokaten har hatt åtte-ti fuskesaker som han mener er identiske med Baadshaugs.

— Martin er den eneste som har gått til sak og stått løpet ut. Jeg vil nå informere de studentene jeg har hatt tilsvarende saker for, og som har fått eksamenene annullert. Det kan bli naturlig for dem å få sakene sin opp på nytt. Det bør være ren formalia, hvis universitetet ikke anker denne dommen, sier Mellbye.

«Betydelig rettssikkerhetsproblem»

De tre Gulating-dommerne er langt på vei enige med Mellbyes argumentasjon.

I dommen peker de på at fuske-begrepet «ikke» er velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold».

— Dette kan etter lagmannsrettens syn utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem, skriver dommerne.

De peker også på at loven mangler en skikkelig definisjon av hva fusk er, og at det heller ikke finnes eksplisitte vurderingskriterier eller nasjonale forskrifter. Det har «ledet til at man gjennom lokal forskrift på enkeltinstitusjonsnivå har forsøkt å gi fuskebegrepet et nærmere innhold, slik saken her gir et eksempel på», heter det i dommen fra Gulating.

- Spesiell følelse

Seierherren selv er nå spent på om Universitetet i Bergen vil anke dommen.

— Jeg mener dette har vært det riktige svaret hele tiden, men har ikke fått gehør før nå. Det er en spesiell følelse. Jeg hadde ikke regnet med at det ville dette denne veien, sier Baadshaug.

Han sier det viktigste har vært å kvitte seg med juksestempelet.

— Nå har lagmannsretten sagt at en kan ikke fuske hvis en ikke har hatt en fordel som en ikke skulle hatt. Dommen ødelegger den juksejakten som de har hatt på universitetet. Det er flere studenter som venter på hvor denne saken vil lande, sier 26-åringen.

Statens og universitetets advokat i saken, Håvard Hansen Holdø hos Regjeringsadvokaten, sier de ikke har tatt stilling til anke ennå.

— Jeg fikk dommen lille julaften og har ikke snakket med Universitetet i Bergen ennå. Vi tar stilling til en eventuell anke etter nyttår, sier Holdø.

Heller ikke seniorrådgiver Per Gunnar Hillesøy, som jobber ved universitetsdirektørens kontor og var med under rettssaken, kan si om UiB anker dommen.

— Jeg visste ikke om dommen før du ringte meg. Nå må jeg få lest dommen før jeg kan si hva jeg synes om den.

«VIKTIG»: - Dommen betyr at studenter ikke kan bli fuskestraffet for rene uhell, sier advokat Halfdan Mellbye. Han har representert jusstudenten i retten.