Dette mener studentene om de ulike lærestedene!

Les flere stud. mag.-saker her!

Fra en prekestol på det opphøyde podiet messer professor Eivind Smith om lov og rett. Kan man skille kirke og stat, uten å endre grunnloven? Ville Muhammed-tegningene blitt dømt i norsk rett? Fem meter unna sitter nærmeste student. Ingen spørsmål — bare lyden av Smiths stemme og ivrige penner som noterer flittig.

Ikke fornøyde. Forelesningen i Misjonssalen, som Universitetet i Oslo låner av Norsk Luthersk Misjonssamband, kan være beskrivende for forholdet mellom studenter og lærere på jussens, skal man tolke resultatene i årets Studmag-undersøkelse.

Undersøkelsen viser at syv av ti jusstudenter i Oslo mener den faglige kontakten er for dårlig. Åtte av ti mener de får for lite veiledning og tilbakemelding. Samtidig er åtte av ti litt eller helt uenig i at de får tett oppfølging.

— Det hadde uten tvil vært bra med mer kontakt med lærerne. Det ville gitt mer trygghet, sier jusstudent Ida Kjensli.

Hun forteller med en viss lengsel at hun har venninner på høyskolen som har vært hjemme hos læreren og drukket kaffe.

Småkurs. - På den annen side visste jeg at det var annerledes på universitetet. Man har jo et slags forhold til foreleseren, men det er kanskje ikke alltid like gøy å spørre en professor i dårlig humør, sier Kjensli.

Selv om de store forelesningene ikke åpner for nærkontakt mellom lærer og student, har studentene flere småkurs der det er rom for diskusjon. De bruker også tid på kollokvier, det første året er dette organisert av universitetet.

— Å jobbe alene er likevel hovedvekten. Men det er jo greit å styre dagen selv også, fastslår Ida Kjensli.

Få ansatte. Prodekan og jussprofessor Finn Arnesen har bare 65- 70 vitenskapelige ansatte på jussens. Med tanke på at mange av disse har forskningstermin, verv eller andre forhold som gjør at de ikke kan undervise, blir det utfordrende med nærmere 4000 studenter.

Jussens er avhengig av eksterne krefter, særlig i kurs- og gruppeundervisningen. Advokater og ansatte i forvaltningen eller i domstolene bidrar.

— Det kan bli vanskelig å få tak i lærerne utenfor selve undervisningssituasjonen. Skal vi få gjort noe med dette, må vi øke antallet vitenskapelig ansatte eller redusere studenttallet, slik at behovet for eksterne reduseres, påpeker Arnesen.

Autoritetsfrykt? Studiesjefen på jussens i Oslo mener noe også ligger på studentene selv. Noen studenter ser ut til å ha høy terskel for å spørre lærerne.

— Dette forundrer meg. Man kan gjette at det er en form for autoritetsfrykt. Studentene er kanskje redde for å dumme seg ut. Men dette er en nokså grunnløs bekymring, sier Arnesen.

Best i Bergen. Kontrasten til Universitetet i Bergen er likevel merkbar. Der er langt flere fornøyd med den faglige kontakten, flere mener de får god nok veiledning og tett oppfølging.

— Den viktigste forskjellen er at de i Bergen har obligatorisk undervisning, hos oss er dette et tilbud. I Oslo kan du godt ta eksamen uten å følge en eneste forelesning, fastslår Arnesen.

PER-IVAR NIKOLAISEN/AFTENPOSTEN