Det forteller Per Oretorp, seniorrådgiver i Landsforeningen for trafikkskadde.

— Det er særdeles komplisert å finne ut hva du har krav på. Oftest trengs det spesialisert bistand for å klare å orientere seg, sier han.

Hovedregelen er likevel enkel: Trafikkskader gir rett til full erstatning.

Les også: - Et av våre største samfunnsproblemer

Føreren har ansvaret

Hel eller delvis avkorting av forsikringssummen kan bli aktuelt ved for eksempel fyllekjøring. Da vil føreren som regel miste retten til erstatning.

— Avkorting avhenger av graden av medvirkning til en skade eller en ulykke. Passasjerenes rettigheter er betydelig styrket de siste årene, det vesentligste ansvaret legges på føreren, sier Oretorp.

Rådgiveren forteller at full erstatning er et samspill mellom offentlige ytelser og forsikring, og at det totale økonomiske tapet - også fremtidig tap - skal dekkes.

— Enkelt sagt skal det offentlige sørge for at du overlever. Erstatningen skal gjøre deg i stand til å leve , sier Oretorp.

Krav om å få tilbake utgifter som ikke dekkes av det offentlige, skal rettes til forsikringsselskapet, ifølge ham.

— Her er det et stort spenn. Alt fra dem som plutselig må kjøpe hjelp til å skifte hjul på bilen, til total ombygging av hus for sterkt funksjonshemmede.

Les også: I hvilken fart går grensen mellom liv og død?

«Viktig å vite»-liste

På sine hjemmesider har foreningen lagt ut en «smørbrødliste» over trygdeytelser som trafikkskadede bør vite om:

  • Sykepenger: Hvis du ikke har krav på sykepenger, for eksempel om du nettopp har fått jobb, får du likevel inntektstap. Kravet må rettes forsikringsselskapet.
  • Arbeidsavklaringspenger: Ny ordning fra i år, som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger.
  • Uførepensjon: Hvis inntektsevnen er halvert eller mer.
  • Grunnstønad: Til faste, nødvendige ekstrautgifter, som for eksempel førerhund, proteser og transport.
  • Hjelpestønad: Ved særskilt pleiebehov.
  • Hjelpemidler: Fra folketrygden eller den kommunale helsetjenesten.
  • Stønad til bil: Hvis den skadede ikke kan bruke offentlig transport.
  • Frikortordningen.
  • Medisinstøtte: Blå resept er velkjent. Mindre kjent er at du også kan få dekket medisiner på «vanlig» resept.
  • Noe som er altfor lite kjent, er retten du har til en individuell plan, sier rådgiver Per Oretorp.

Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester, kan kreve en plan for egne mål og behov. Retten kom i 2001.

— Den er et kjempeverktøy for både kommunen og den skadede, men altfor få vet om ordningen, sier han.

Har du hatt problemer med regelbyråkrati? Bruk kommentarfeltet.

Les også: 16-åringer lever farligst