Grusveien krongler seg forbi vann, spredte gårder og skjeggete trær som ville vært levende i eventyr. Noen hundre meter fra parkeringsplassen trer plutselig den novembertriste, regntunge skogen til side og rammer inn en idyllisk lysning. Her ligger Træet gård. Barnas Turlags egen hytte. Uten strøm, innlagt vann eller tv-spill. Uten at det gjør noe.

Denne helgen er det godt, gammeldags juleverksted i løen. 25 barn og voksne fra fem måneder og oppover har lagt kjøpebyen bak seg til fordel for førjulskos i skogen.

– Kan noen sende glitteret? Og limen? sier Amalie Myrmel Gjengedal (10).

Hele arbeidsbordet er en snøstorm av pinner, bomull, kristtorn og sølvspray. Naturmaterialene har Turlagets medlemmer samlet inn på høstturer, og nå får kvist og kongler nytt liv som nisser, juletrær og davidsstjerner i stearinlysskinn.

Selv løens kledning av tørket brake har fått et strøk med gullspray. Sånn går det av og til når hodelykten ligger igjen oppe på soverommet.

Glitrende hjemmelaget

Juleverkstedsturene er blitt så populære at Barnas turlag i år valgte å utvide fra to til tre helger.

– Den tredje helgen tok det oss nøyaktig ti minutter å fylle opp. Vi kunne sikkert arrangert fem turer og fremdeles hatt folk på venteliste, sier veileder Helge Hellevik.

Verkstedsutstyret ligger fremme i løen hele helgen, så barna gå frem og tilbake til pynten når de har lyst. Johannes Løvås Pundsnes (1 ½) er gått litt lei etter å ha fylt opp et helt vindu med glitrende, hjemmelaget pynt og leker litt med gjørmen ved bålplassen i stedet. Med litt barte— og ansiktsmaling i fjeset har noen lagt ut på en liten kanotur, mens tre tiåringer slenger seg i dissen.

Inne i hytten er det kaffe- og kakaopause. Emil Iversen Haugen (6) påstår det ikke smaker noe særlig, men forsyner seg på nytt minst én gang før han fyker tilbake til løen og borddekorasjonen han holder på med.

Hemmelig gaveproduksjon

– Her får du tid og lyst til å gjøre sånne ting. Når verken tv, radio eller telefoner forstyrrer, merker ungene at det er gøy. De sitter ved verkstedsbordet i mange timer, sier veileder Helge.

På hjørnet av bordet sitter Alfred Myrmel Gjengedal (4) sammen med mamma Evy og to storesøstre. Han synger for sine to nyskapte konglenisser, og bestemmer i det samme at de skal få sin egen båt.

– Da må vi ha seil, sier Evy og finner noe hvit filt. Hun meldte hele familien på tidlig i høst for å være sikker på at de fikk plass.

– Kjekt at noen arrangerer slike ting. Det fenger både store og små, sier Anne Siri Nytveit. Hun er mor til Sunniva Nytveit Aarsæther (7), og sammen har de laget massevis av pynt og fått flere nye venner.

– Det er nok noen som får hjemmelaget julepynt under treet i år, lover Sunniva med et smil fullt av hemmeligheter.

Og på veien tilbake til by'n regner og uværer det verre enn før. Julen har aldri virket lengre unna. Heldigvis vet vi at den bare gjemmer seg i en skog på Osterøy.

PLASSPROBLEMER? Alfred Myrmel Gjengedal (4) lager en nissebåt sammen med mamma Evy, som er usikker på om de har plass i bilen til all den nye pynten. Til venstre klipper storesøster Amalie (10) til en snømann.
JULEKRISTTORN: En kristtornkvist er blitt til et fantastisk juletre i hendene på Marie Myrmel Gjengedal (7).
VERKSTEDSARBEIDER: Emil Iversen Haugen (6) har masse energi til overs, selv om han har laget julepynt på verkstedet i løen i nesten hele dag.