TRULS SYNNESTVEDT

Navn: Eva Simonsen Hustavenes

Alder. 45 år

Yrke: Produksjonskonsulent Posten

Aktuell: Uken før jul er Postens travleste. Eva Simonsen er julepostdetektiv i Hordaland Produksjonsområde

Gjennom Postens terminal på Minde suser det mer enn en million julebrev og julekort hver dag denne uken. Noen mangler adresse og avsender.

— Se her, sier postdetektiv Eva og viser oss en pakke der to spisse kniver stikker morderisk ut av papiret. En julegave som er altfor dårlig pakket inn.

— Bare flaks at ingen har skåret seg opp på disse knivene, avsender vil nok få en telefonisk julehilsen fra oss, antyder hun.

Eva Simonsen Hustavenes ble uteksaminert fra Postskolen en fredag i 1978, mandagen etter var hun på plass som landpostbud i Sogndal.

Siden den gang har hun vært på post mange steder i Posten. Som postbud både i Sandviken og sentrum. Senere med ansvar for opplæring, både lokalt og på landsbasis, for eksempel i forbindelse med omorganiseringen i Posten i 2000.

Og ved juletider hvert år blir hun altså julepostdetektiv.

«Var det veien»

— Og da kan nok arbeidsdagene fort bli på tolv timer, minst, røper detektiven. Sammen med postpensjonistene Vegard Bakka og Arne Strand har hun den julete oppgaven å finne frem til mottakere av julebrev og julekort som er uten adresse. På kontoret hennes står flere hjemløse kartonger.

— Her på Bergen Postterminal mottar vi en sytti-åtti slike adresseløse brev og kort og pakker hver jul, en tredjedel finner vi mottakere til, forteller Eva.

Blant utfordringene hun står overfor er sånne som «Til Ola og Oldebesten, klem fra oss på Sotra» og «Til Kari, klem fra Arnhild». Hvor i telefonkatalogen skal man begynne da?

For ikke å snakke om denne gateadresse: «var det veien 5?». Den gåten knekket Eva & co. raskt. Vardeveien 5 var rett svar.

Studerer tegnspråk

Selv skriver hun forresten sine julekort først i romjulen, hjemme på Lønborg. Minst 40-50, påstår hun.

— For julekort er ikke noe man skal feie unna, jeg foretrekke rå sette meg ned i fred og ro, og før jul har jeg rett og slett ikke tid, sukker hun.

I julen tar hun også en pause i studiene i praktisk tegnspråk, som hun leser som fjernstudent ved Universitetet i Oslo.

— Jeg har venner som har en sønn som er døv, og her på terminalen finnes det også en døv.

Like mye som før

Har ikke mailhilsener overtatt for frimerkepost i julen? - Nei, mener Eva.

— Kanskje er e-posten populær som påskehilsen og sommerhilsen, men i julen skrives det kort, forsikrer hun.

I hvert fall holder den totale mengden julepost seg stabil fra år til år. På Bergen Postterminal håndterer de mer enn en million brevpakker, brev og kort pr. dag nå om dagen. «Snueren» har like mye å gjøre som før.

— Det som har forandret seg de siste årene, er at stadig flere sender julehilsen som brev og ikke som kort, får vi vite.

På besøk

— Artigste opplevelse fra tiden i Posten?

— Noe av det artigste var jo tiden som landpostbud i Sogndal. En gang ble jeg invitert i åttiårsdag til en dame som jeg gikk med post til, hun bodde alene inne i Sogndalsdalen.

— Hun hadde bakt fem sorter kaker. Og postbudet var eneste gjest!