• I hellane, kor flink du e å bake, sier julenissen og setter seg nærmere Sebastian (3). Den lille gutten ser skeptisk opp på den skjeggete mannen.

INGEBORG RYDSAA

Husene på Hordamuseet summer av aktivitet når museet inviterer til førjulsdager. Karding av ull, servering av julegrøt og julepyntlaging er noe av det som foregår, både andre og tredje søndag i advent. Og selvsagt kommer julenissen. Det står i hvert fall på invitasjonen.

Ispinneski og juleglans

I en hvit og vindskeiv skolestue sitter barna tett i tett ved gammelgrønne pulter. Noen limer ispinneski på furukongler, andre setter glanspapir på pappkartonger.

— Eg skal lage julekalender, sier åtte år gamle Amalie Eriksen sjenert, mens hun stikker nellikspiker i en mandarin. Etter en rask opptelling kommer hun til at det er 21 spiker i mandarinen, og sier seg fornøyd. Kalenderen plasseres i vinduet.

Rommet summer av aktivitet. En mor står med en skikongle i hendene mens hun diskret forsøker å tørke av seg klissete limrester på kåpen.

Men ingen nisse holder de skapende små med selskap.

Fra en husklynge oppe på en bakketopp kommer det mistenkelige mengder med røyk. Vi skynder oss opp. Røyking av fisk? Grøtkoking? Begge deler, viser det seg. For bortenfor det lakseluktende eldhuset ligger en liten stue. Døren står åpen og vi skimter noe rødt. Rett innenfor døren står selveste julemannen og. forsøker å vinne tilliten til en treårsgammel gutt.

Klapsekakebaking

— Vil du ha julegrøt, byr nissen på kav bergensk.

Sebastian på tre holder seg godt fast i bestemor og hvisker lavt at han allerede har spist julegrøt. Med mamma. Nemlig.

— Kan du ikke bli med helt inn i stuen og bake litt, da, byr nissen igjen.

Treåringen er skeptisk, men blir likevel med. I trygt følge med bestemor.

På bordet i den lave stuen ligger en stor grå deig, og kjevler i barnestørrelse. Her skal det bakes klapsekaker, en nøysom vestlandsk julekakevariant. Lite smør og sukker, desto mer av surmelk og grovmel. Sebastian griper tak i deigen og kjevler profesjonelt i vei med små barnehender. Nissen setter seg på betryggende avstand og fikler litt med en deigbit.

— Grådig vanskelig, konstaterer han og spør om ikke Sebastian kan vise han litt.

— Du må bake stooor kake - sånn, sier Sebastian, og kjevler ut deigen. Nissen kløner med sin lille deig.

— Jeg tror du må vise meg, sier nissen og setter seg enda litt nærmere treåringen.

Sebastian stopper opp litt. Ser opp på bestemor, og tilbake på den småskumle skjeggemannen.

— Ja kom da, skal jeg vise deg.

Skepsisen er tydeligvis overvunnet, og etter hvert får jammen nissen dreisen på bakingen og.

— Nå klarer han det, roper lille Sebastian triumferende til bestemor.

Ute i gangen høres flere barnestemmer, ryktet om hvor julenissen befinner seg har tydeligvis spredt seg. Nissen reiser seg og går ut i gangen for å by på grøt.

— Men helt ut går jeg ikke, sier han og blunker.

— Jeg kan ikke gå ut når det regner, skjønner du, for rødfargen i kinnene mine tåler det ikke.

Adventsværet har vært både vått og grått en stund nå.. Kanskje bergensnissen skulle sette vannfast sminke på ønskelisten i år?