Denne julen blir annerledes enn andre juler i Balestrand. Folk smiler mer enn vanlig, ser rart og kanskje litt skulende på hverandre. Noen har nemlig drysset hemmelige og mystiske gaver ut over bygden.

OM SOMMEREN koker det i Balestrand. Bygden flommer over av turister og cruiseskip og syklister og turgåere og tyskere og japanere og fjern og nær.

Midtvinters er det stille. Da blir to fremmede damer mønstret på lokalbutikken. Hvem er de, hva vil de her, kan de han noe å gjøre med … nei. Ikke de to. Nei.

— Jeg har en teori, men den holder jeg tett til brystet, sier landpostbud Tore Handegård. Han har ikke tall på hvor mange spekulasjoner han har hørt. En ny ved hver postkasse. Alle snakker om det. Gavene. 900.000 kroner til sammen. Pr. i dag. Men det kan komme mer. Hvem vet?

Først fikk Sygna Videregåande Skule 100.000 kroner i juni. Siden er det kommet mer. Pø om pø. Balestrand Bygdahus fikk 250.000 kroner. Idrettslaget 200.000 kroner. Songlaget 50.000 kroner. De ansatte på helsetunet fikk 200.000, og for et par uker siden kom jammen 100.000 kroner seilende til Friberg Kino.

— Nei, det er en gåte, en stor gåte. Alle undrer seg. Lurer på om det blir kjent noen gang i det hele tatt? sier avdelingssykepleier Solbjørg Åsebø på Helsetunet i Balestrand.

Hun setter seg så vidt ned for en prat, vi er ikke de første journalistene på besøk. Men Solbjørg har ikke tid til å sitte lenge. Det er vanskelig å få arbeidskraft til sykehjemmet. I høst har alle jobbet ekstra mye for at alt skulle gå rundt. Det har slitt. Men så fikk de ansatte en gave de kan varme seg på til langt utpå våren og enda litt til. Pengene var verken øremerket utrustning av utstyr eller nybygg. Pengene var øremerket dem - de ansatte. Velværetiltak. Kanskje blir det Syden.

— Det var så rørende. At noen så - oss. Og kanskje derfor tror mange på helsetunet at det er en av beboerne der. Eller noen som har vært der. Eller som har vært pårørende til noen der. Men det er ikke godt å si. Kan jo være en Amerika-farer også! En ordentlig riking.

PÅ LENSMANNSKONTORET i Balestrand er det stille. Bare praten går. Om gaven der også:

— Neeei, vi har ikke etterforsket det akkurat. Ingen som har anmeldt det, ler konstituert lensmann Geir Harkjerr.

Men svaret finnes ikke så langt unna. I nabohuset sitter banksjef Johannes Sjøtun i Sogn og Fjordane Sparebank. Men han nekter å si noe som helst. Nei, nei, nei, sier han bare, innimellom et og annet spredt «ingen kommentar». Johannes sier han ikke har sagt det til konen engang. At ikke hun er sur ...!

— Du vil ikke være med og ta et par øl, da? spør vi til slutt.

— Nei, nei, nei, svarer han.

— Åhh! sier vi.

I IDRETTSHALLEN er det fotballtrening og korøvelse side om side senere på kvelden. Begge institusjoner har fått milde gaver. Idrettslaget lager kanskje kunstgressbane. Songlaget skal feire 100-årsjubileum neste år og kan klemme ekstra til.

A-laget til Balestrand løper desperate etter fotballen inne i hallen. Svettelukten ligger lavt over banen. Med på laget er de journalistene i Sogns Avis som første gang skrev om dem gåtefulle giveren i bygden.

— Vi har ikke strevd så mye for å finne ut hvem det er. Synes på en måte det er fint at det er hemmelig, sier Eirik Thue og smiler lurt.

— For en ujournalistisk ting å si? utbryter vi.

— Ja, vedgår han.

MEN HAN HAR nok rett. Den anonyme velgjørerens beste gave er kanskje selve mysteriet. At Balestrand har fått et stort julemysterium å gruble på. En gave som gjør at de ser seg rundt i bygden de bor i og tenker at de er nå glad i hverandre. Snille med hverandre. Et ordentlig julemysterium er det i alle fall.

JUBLENDE KOR: Sangøvelse i Balestrand. Koret skal feire 100-årsjubileum neste år og kan markere seg ekstra med litt mer penger på bok.
FOTO: GIDSKE STARK