GARD STEIRO

— Apropos engler. Vi har noen av dem med oss her i dag.

Sokneprest Leif Thingnes har nettopp lest juleevangeliet. Han kikker nedover langbordet. Forventningsfulle gjester sitter musestille i finstasen. 25 mennesker fra hele Bergen. Gamle og unge. Noen taletrengte. Andre mer tause. En kone fra Ukraina. En ungkar fra Nordnes. To venninner fra Laksevåg. Alle nikker til sokneprestens ord.

— De som steller til julefest for oss hvert år - familien Morland. De er engler, sier presten.

— Ordentlige engler.

Tradisjon

— Helt ærlig. Jeg kunne ikke tenkt meg en julaften uten denne middagen, sier Anne-Grethe Morland (24).

Sammen med søsteren Renate, kjæresten, kusinen og tre frivillige inviterte hun i år byens enslige til å tilbringe julaften i grendehuset i Loddefjord.

Det er lange tradisjoner for slikt i familien Morland. De ni foregående årene har Anne-Grethes foreldre vært vertskap for det spesielle juleselskapet.

— I år hadde min mor lyst til å feire sammen med sine foreldre. Vi barna ble enige om å overta ansvaret, sier Renate (26).

Annonser i avisen

I år feiret 72.800 nordmenn, to prosent av befolkningen, julaften alene. Greit for noen. Men for mange er det denne kvelden savnet av en familie er aller størst.

— Jeg har ofte tenkt at julaften må være den tristeste kvelden i året - hvis man er ensom, sier sokneprest Thingnes.

Nettopp derfor setter søstrene Morland hver advent inn annonser i avisene. Alle som vil er velkommen til å spise gratis ribbe og pinnekjøtt. Ingen skal være nødt til å sitte alene.

— Vi sender også ut brev til alle som har vært med før. Det er alle slags mennesker. Mange eldre, men også noen ungdommer. Et år var det en alenemor her med tre unger. Enkelte synes det er litt flaut å komme. De føler at det settes en merkelapp på dem. Andre er bare glade for å ha noen å feire med, forteller Renate.

Årets høydepunkt

— Hadde det ikke vært for familien Morland så hadde jeg vel sittet hjemme og glodd på tv, sier Inger Johanne Lervik (62).

Hun og venninnen Liv Berit Odland (63) er veteraner på juleselskapet.

— Jeg har vært med helt siden de startet opp nede i menighetshuset for ti år siden. Det er blitt et av årets høydepunkt. Jeg gleder meg til å treffe igjen de andre gjestene, sier Odland.

De to venninne kan ikke få fullrost vertskapet.

— Ekte godhet kaller jeg det de gjør for oss. Folk flest lukker seg jo inne i julen. Det er blitt en høytid for nytelse og selvgodhet, ikke omtanke for andre, mener Lervik.

DE ENSLIGES SELSKAP: \\ Et år bestemte vi oss for ikke å arrangere selskapet. Da julaften nærmet seg, fikk vi så dårlig samvittighet at vi ringte rundt og inviterte så mange vi klarte hjem til oss, forteller Renate Morland (26). Her serverer hun pinnekjøtt til Bjørn Høyland. Til venstre sitter Antonio Soltveit.<p/>FRED IVAR UTSI KLEMETSEN (foto)