• Den største lønnen du kan få er positiv respons fra kundene dine. Og det har jeg fått. Det å skape en levedyktig bedrift har jo vært livet mitt.

Det sier baker— og konditormester BERNT LIE-NIELSEN, som runder 60-årsmerket i morgen lørdag 6. mai.

— Jeg fant fort ut at jeg ikke kunne konkurrerer med de store industribakeriene, og ikke ville jeg det heller. Da var det smartere å skape noe innen nisjeprodukter. Det tror jeg vi har klart.

Det hele begynte i Nye Sandviksvei 48 med bakeri i kjelleren der. Bestefaren til Bernt Lie-Nielsen var seilskuteskipper som lengtet tilbake til landjorden. Da han fant seg en jente var det lett å gå i land og han kjøpte bakeriet i Sandviksveien. Der i huset ble dagens mester født, og i huset ble det drevet bakeri- og konditoriutsalg i 78 år.

Skipsbrød og kavringer

— Min bestefar var en luring. Han dro ned til havnen med varene sine, han kjente jo mange og visste hva de trengte. Skipsbrød og kavringer. Varer som holdt seg lenge.

— Han drev håndverk av ypperste slaget og det har vi forsøkt å holde på i tiden etter. Varene våre er håndverksbasert og laget fra grunnen av. Selv har konditorfaget vært det som jeg har hatt størst interesse for, sier mester Lie-Nielsen.

I dag har bedriften seks avdelinger i Bergen, med produksjon i Bjørnsons gate.

— Vi har forresten vokst ut av huset her i Bjørnsons gate. Vi har skaffet oss tomt på Midtun mellom S.A.T.S og Jysk, og vi er nå i siste tegnefasen for det nye bygget. Om alt går etter planen og anlegget blir godkjent, kan det stå ferdig innen to år. I dag har bedriften 70 medarbeidere, derav 15 i produksjonen.

Førti år i faget

Nisjeproduktene til baker- og konditormester Bernt Lie-Nielsen, det være seg rugkavringer, eget syltetøy, marsipan eller konfekt, har slått an hos kundene. Uten å si noe stygt om fabrikkproduktene du får på supermarkedet, er det flere og flere kunder som ønsker seg noe mer. Og i gode tider er folk villigere til å betale det varene koster.

— I tidligere tider skulle bakerne og konditorene med respekt for seg selv lage det meste selv, slik er det ikke nå. Men på Kontinentet finner du mye av det håndverksmessige igjen. Der har de holdt på i alle tider.

Han har vært i faget i rundt førti år nå, Bernt Lie-Nielsen. I denne tiden har han flere ganger vært kalt ut til internasjonale oppdrag, for å kalle det så. Han har bakt brød og laget kaker for Norges OL-tropper ved to anledninger, i Val di Fiemme og Lake Placid, han har vært dommer både i NM, nordisk og verdensmesterskap. Senest var han oldermann i Bergens Baker- og Konditormesterlaug, fra 1994 til 2000. Det lauget er dessverre gått inn til regjeringen, nå heter det Baker- og konditorbransjens Landsforening (BKLF), region vest.

Lauget som forsvant

— Alt kan jo ikke vare evig, men jeg savnet laugskontakten med kollegene, både faglig og sosialt. Men vi var jo ikke så mange baker- eller konditormestre igjen i Bergen. I min ungdom var det mellom 30 og 40 bakerier i Bergen, nå er det 7-8 bakere igjen. Selv om vi prøvde å holde lauget gående, gikk det ikke, sier han.

— Jeg har satset på produktene våre, miljøet rundt og servicen vi kan yte. Vi pusser jevnlig opp, men du blir aldri ferdig. Du er nødt til å få en stimulans, enten i et nytt produkt eller et nytt lokale, sier Bernt Lie-Nielsen.

Dagen skal feires i Rekstensamlingene, med rundt 50 gjester.

SEKSTI I MORGEN: Konditormester Bernt Lie-Nielsen med to klassikere - jubileumskake (selvfølgelig) til venstre og den bergenske klassiker Hvit Dame, til høyre.