— Det var en perfekt dag, sier Jørgen Dølvik Husbyn (30).

Den 5. januar i år hadde han tatt seg fri fra jobb. Sammen med kameratene Ola Ranes (27) og Henning Eik Tomren (27) satte han seg i bilen tidlig om morgenen, for å kjøre de to timene opp til Myrkdalen. Det hadde snødd godt om natten, men om morgenen skinte solen.

— Målet var å være først i heisen når den åpnet, og få kjøre i så mye usporet snø som mulig. Det er kampen om pudderet, sier Husbyn.

Det føltes som å bli ført ned av en elv, jeg mistet retningssansen og visste verken opp eller ned

Jørgen Dølvik Husbyn

Den vant de. Etter en oppvarmingstur i den preparerte løypen, tok de heisen opp igjen, helt til toppen. Husbyn følte seg lett og ledig i kroppen. Planen var å kjøre lenger og lenger vekk fra heistrekket for hver tur, for å kjøre i urørt puddersnø.

- Visste om skredfaren

— Vi visste at det var høy skredfare før vi dro opp, siden det hadde snødd om natten og vært en del vind. Vi så også en del gamle skred på steder hvor vi visste at det var stor fare, sier Husbyn.

Han forteller at kameratene snakket om det i heisen på veien opp, og var enige om å være forsiktige. Ingen mente at forholdene var for farlige.

Etter å ha nådd toppen, skled de ned langs fjellryggen vekk fra løypene.

— Det var ikke mer enn et par som hadde kjørt her før oss den dagen, sier Husbyn.

Da det begynte å flate ut kom de til den første klippen. Tomren kjørte ned og stilte seg litt på siden under, mens Ranes ble stående på toppen. Husbyn gjorde seg klar til å hoppe først. Han slapp seg utfor i fire meters fritt fall.

Klarte ikke å puste

— Idet jeg landet trodde jeg først at jeg hadde ramlet. Men da jeg ble dratt nedover med snømassene skjønte jeg at jeg hadde utløst et skred, sier Husbyn.

Han ble ført nedover fjellsiden, først oppå skredet. Så ble han dratt under.

Faen, der gikk han under

Ola Ranes, kamerat av Husbyn

— Det føltes som å bli ført ned av en elv, jeg mistet retningssansen og visste verken opp eller ned, sier han.

Han klarte ikke å puste. Munnen og nesen var fylt med snø. Han prøvde å løse ut skredsekken, men klarte ikke å nå utløseren. Hendene hang fast i stavene.

— Første regel er å ikke ha hendene i hempene på stavene, men det hadde jeg. Skiene løste heller ikke ut, og sammen med stavene dro de meg nedover som et anker, sier Husbyn.

SJEKK VÆRET I VINTERFERIEN HER

- Visste de ville finne meg

Selv om han kjente at han ikke hadde noen kontroll over situasjonen, tenkte han at han kom til å overleve.

— Jeg visste at kameratene mine hadde både spade, søkestang og skredsøker. Dessuten hadde de sett hvor jeg landet, og selv om jeg forsvant i snøen ville de finne meg. Jeg visste også at det ikke var noen store steiner i området, så jeg ikke ville bli slått i hjel. Jeg klarte å tenke klart mens jeg var under, sier Husbyn.

Så forsvant snøen fra brillene.

— Jeg klarte å bevege meg og skjønte at det hadde gått bra, sier han.

På toppen av klippen sto Ranes og så på mens kameraten ble ført nedover av skredet.

— «Faen, der gikk han under», tenkte jeg. Men så kom han heldigvis opp igjen. Jeg hadde kontroll på hvor han var hen hele tiden, sier Ranes.

Hjem til datteren

Husbyn kravlet seg ut, helt i utkanten av det cirka 40 meter brede skredet. Kameratene meldte fra til skipatruljen om skredet, og kjørte videre resten av dagen. I bilen hjem kom tankene.

— Jeg er far til en jente på 14 måneder. Jeg har en familie som gjerne ville ha meg hjem den dagen, sier Husbyn.

Det er sannsynligvis langt flere nestenulykker enn det som framkommer av vårt materiale

Albert Lunde, snøskredekspert

Han understreker hvor viktig det er å ikke bevege seg alene utenfor løypene.

— Hadde jeg vært alene hadde jeg vært livredd. Selv om alle hadde riktig utstyr og kan bruke det, skjedde dette. Men jeg er fortsatt mer redd for å kjøre bil til Myrkdalen enn å stå på ski, sier han.

Husbyn slapp med skrekken. Det er unntaket. De fleste som blir tatt av skred i Norge blir enten skadet eller omkommer, viser en rapport som publiseres i løpet av våren. For første gang har det blitt gjennomført en systematisk gjennomgang av skredhendelser i Norge.

En av tre omkommer

— Det har vært mye synsing rundt dette med skred. Tidligere har arbeidet til redningstjenesten basert seg på sveitstisk statistikk og norske erfaringer, sier Albert Lunde.

Han har jobbet med frivillig redningstjeneste i 35 år, siden 1996 i Røde Kors' hjelpekorps. Sammen med Krister Kristensen, skredforsker ved Norges Geotekniske institutt gjennom 30 år, har han gjennomført forskningsprosjektet.

— Off-piste aktiviteter utenfor preparerte traseer i skianlegg får mye fokus i media som en høyrisikoaktivitet. Men det viser seg at aktivitetene i fritt fjellterreng langt oftere fører til redningsaksjoner, sier Lunde.

Han har studert perioden fra 1996 til 2010. I statistikkmaterialet fremgår det at en av tre personer som blir tatt av skred omkommer. Prognosene er langt bedre for dem som blir tatt av skred like i nærheten av de preparerte løypene, som i Husbyns tilfelle.

SE SKREDVARSEL FOR DE NESTE DAGENE HER

- Antall registrerte skred øker

— Det skyldes sannsynligvis at de fleste ulykker her oppdages umiddelbart, og at vitner iverksetter rask alarmering og kameratredning. I tillegg har flere av de største skianleggene profesjonelle skipatuljer som sørger for adekvat førsteinnsats i redningsarbeidet, og følger opp med førstehjelp, sier Lunde.

Det som ender som nestenulykker eller personskade nært skitrekk, kunne fort blitt dødsulykker ute i fritt fjellterreng. Av alle dødsulykkene i femtenårsperioden Lunde og Kristensen har studert, skjedde tre av fire i fritt fjellterreng.

Vi må ha et økt fokus på at en betydelig andel omkommer av fysiske skader, ikke bare at de blir kvalt under snøen

Albert Lunde, skredekspert

Totalt 367 hendelser ble registrert i studiet. Hendelsene fordelte seg på 205 skred uten skredtatte, 45 nestenulykker, 63 personskadeulykker og 54 dødsulykker. Både hendelser og ulykker har økt i antall i løpet av perioden.

— Det er nok et utrykk for at ferdselsmønsteret til folk har endret seg i takt med at utstyret har blitt bedre. Det er mye enklere å stå bratt på ski en for noen år siden, sier Lunde.

Han mener mørketallene er store når det gjelder hendelser uten skade. Ikke alle melder fra til skipatruljen når de har utløst et skred, slik Husbyn og kameratene gjorde.

— Det er sannsynligvis langt flere nestenulykker enn det som framkommer av vårt materiale, sier Lunde.

Han oppfordrer folk til å melde fra når de har sett eller utløst et skred, selv om det ikke er personskade. Slik slipper hjelpemannskaper å gjennomføre unødvendige søk.

- Vær obs på terrenget

Noe av det mest oppsiktsvekkende i rapporten Lunde og Kristensen, er at mange av de som har omkommet i skred de siste årene ikke har blitt fullstendig begravet i snømassene.

— Andelen omkomne i denne kategorien er høyere i vårt materiale enn det som har vært gjengitt i sveitsiske studier. Det betyr at man kan gå ut fra at mekaniske og traumatiske skader spiller en større rolle i Norge, sier han.

En av syv som blir delvis begravd i skred omkommer, ifølge den norske undersøkelsen.

— Det betyr at folk må være oppmerksomme på terrengfeller, og at de tenker på hvor de vil ende opp hen om det går et skred. Skred som går utfor skrenter, ned i trange hjell, ned i skogområder, ut i steinur. Alle slike plasser vil påføre folk skader. Vi må ha et økt fokus på at en betydelig andel omkommer av fysiske skader, ikke bare at de blir kvalt under snøen, sier Lunde.

Se snøskredvarsel for ditt område på Norges vassdrags- og energidirektorats nettsider (betaversjon)