Han ble 60 år.

Lilletun var visepresident i Lagtinget og medlem av Stortingets utenrikskomité.

Han er tidligere parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti og var statsråd i Bondevik-regjeringen fra 1997 til 2000.

Lilletun ble født i Vossastrand 25. oktober 1945, og har med noen opphold sittet på Stortinget siden 1981. Først som vararepresentant, og fra 1989 som fast representant.

Gud i politikken Jon Lilletun var i utgangspunktet en typisk Kristelig Folkeparti-representant med basis i det lavkirkelige miljø på Sørlandet. Årene i Stortinget ga ham imidlertid politiske venner i alle partier.

Da Lars Korvald styrte landet i ni måneder etter EF-valget, innførte han fast morgenbønn i alle departementer partiet ledet.

Som kirkeminister fra 1997 gjeninnførte Lilletun samme praksis. Departementets politiske ledelse startet dagen med bønn der de ba om kraft, styrke og arbeidsglede.

– Vi ber om at du er med oss i de avgjørelser vi skal ta i dag, sluttet Lilletun dagens bønnestund.

Han måtte tåle mange bemerkninger for sitt politiske samarbeid med høyere makter, men Lilletun svarte alltid like avvæpnende at morgenbønnen var et åndelig pustehull for departementets politiske ledelse.

Makt i foldede hender I praktisk politikk viste Jon Lilletun som kirke— og utdanningsminister at det også var makt i de foldede hender. Riktignok tapte han kampen om hvem som skulle bli ny biskop i Oslo da Gunnar Stålsett ble utnevnt, men han tok det igjen på en rekke andre områder av politikken.

Reformer i skolen, voksenopplæring og bedre vilkår for studenter ble merkesaker.

Lenge før årtusenskiftet varslet Lilletun full PC-dekning i alle norske skoler samtidig som han erklærte sin personlige uvilje mot de mange nye duppedittene, spesielt mobiltelefonen.

Samarbeid Som parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti under Bondeviks andre regjering fikk Lilletun helt andre utfordringer. Det å få gjennom en mindretallsregjerings politikk i Stortinget krever smidighet og tålmodighet pluss en haug andre egenskaper. Lilletun har i ettertid har fått mye av æren for at Bondeviks andre regjering klarte seg bra i Stortinget selv med en stadig krympende oppslutning i folket.

Hvordan han selv opplevde denne tiden er det delte meninger om. Han ga ofte uttrykk for en ulykkelig kjærlighet til Arbeiderpartiet og følte seg direkte uvel over mange av Fremskrittspartiets standpunkter.

Men hans oppgave var å lose regjeringens saker gjennom i Stortinget. Og den oppgaven gjennomførte han helt til han på tampen av regjeringsperioden måtte melde pass da den alvorlige sykdommen rammet ham.

SCANPIX