• Hat mot jøder er et økende problem i samfunnet, mener sokneprest Tom Sverre Tomren. Sist fredag ble han nektet å gå med en parole mot jødehat.

Markering av Krystallnatten 9. november har vært fast innslag i norske storbyer siden 1991.

Men paradoksalt nok har det jødiske trossamfunnet i Norge sluttet å delta på markeringene av det som ble starten på nazistenes folkemord på jødene.

— Vi var med frem til starten av 2000-tallet. Etter det tok markeringene en uheldig retning og ble politiske begivenheter for venstresiden, i steden for en historisk minnedag for jødeforfølgelsene, sier Ervin Kohn, daglig leder og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Norge.

Tom Sverre Tomren, sokneprest på Osterøy og fylkesleder i Miljøpartiet De Grønne, mener han så et eksempel på politisering av Krystallnatten under sist fredags markering i Bergen.

Fikk parole-nei

Da Tomren spurte arrangør Ida Smestad om han kunne delta i markeringen av Krystallnatten med håndparolen «Nei til jødehat», fikk han blankt avslag.

TIL AUSCHWITZ: Over 500 jøder ble arrestert i november 1942 og depotert til konsentrasjonsleir med transportskipet Donau.

Markeringen fant sted i Bergen sist fredag, på 70-årsdagen for opptakten til nazistenes jødeforfølgelser.Tomren mener Krystallnatt-markeringen er gått fra å være en historisk minnedag til å bli en dag for politisk aktivisme for den norske venstresiden.

— Det er synd at det er blitt slik. Dagen bør markeres for å huske vår kollektive arv og den norske befolkningens svik, sier Tomren, med henvisning til deportasjonen av jødene fra Møhlenpris.

Møhlenpris-jøder arrestert av nordmenn

Over 20 jøder fra Bergen ble 26. november 1942 arrestert av norsk statspoliti, deportert til Auschwitz og tatt livet av.

14 av dem bodde på Møhlenpris.

— I Danmark hegnet man om jødene på en helt annen måte enn i Norge. Derfor er det så viktig at denne dagen ikke er en dag for selvmarkering for norsk venstreside, men en dag for ettertanke, sier Tomren.

Som Tomren mener Kohn at markeringene av starten på jødeforfølgelsene rett og slett er kuppet av politiske krefter på venstresiden.

Den jødiske lederen mener dette hovedsaklig skyldes at mange kobler norske jøders religiøse og kulturelle tilhørighet opp mot statens Israels politikk.

— Et både velbrukt og misbrukt utsagn er at det må da være lov å kritisere staten Israel. Men hvorfor skulle det ikke være det? Selvsagt er det lov å kritisere Israel, men jøder i Norge har ikke noe med israelsk politikk å gjøre, sier Kohn.

Kaller hverandre «jøde»

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) publiserte i oktober en rapport hvor de kritiserer Norge for intoleranse mot jøder og muslimer, samt at norsk politi ikke tar hatkriminalitet på alvor.

Samtidig viser en undersøkelse i Oslo-skolen at en av tre jødiske skolebarn blir trakassert for sin religiøse og kulturelle bakgrunn.

— Det som skiller antisemittisme fra annen rasisme og diskriminering, er at du finner den på steder hvor jøder aldri har satt sine føtter, sier Kohn.

Sokneprest Tom Sverre Tomren mener antisemittismen i samfunnet er synlig i hverdagen, spesielt blant ungdommer.

— Jeg hører tenåringer gå rundt og kalle hverandre for «jøde» hvis de mener noen er griske, noe de har hørt fra sine eldre slektninger. Dette er en antisemittisk kulturell arv som stadig lever og vokser, sier han.

- Ordlyden hadde ikke betydning

Ida Smedstad var gjennom Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom hovedansvarlig for markeringen i Bergen. Hun synes Tomren tar for sterkt i ved å si at parolen hans ble nektet.

— «Nektet» er et ganske sterkt ord. Tomren hadde skrevet en kommentar på et innlegg på Facebook-eventen for markeringen, samme dag som markeringen skulle være. Der spurte han om han kunne ta med banneret med «Nei til jødehat». Jeg svarte noe sånt som at årets bannere allerede var bestemt, men at vi takket for innspillet og gjerne noterte det til neste års markering.

Hun sier at den konkrete ordlyden på Tomrens banner ikke hadde noe å si.

— Akkurat hva det sto på Tomrens banner, hadde ikke betydning. Vi hadde bestemt på fellesmøter, der alle kunne komme, at vi gikk for tre bannere og sa nei til andre. Det var et generelt vedtak, og det ble demokratisk stemt over av alle som var til stede. Men Tomren var ikke på disse møtene, sier Smedstad.

- Ikke venstrevridd

- Tomren mener Krystallnatt-markeringen er gått over til å handle om politisk aktivisme for den norske venstresiden. Hva er din kommentar til det?

— Jeg er til dels enig i at markeringen er blitt politisert. Men jeg er ikke enig i at den er venstrevridd. I Bergen var både Unge Venstre, Unge Høyre, FpU og Bergens Høyre-ordfører med - blant andre. Og jeg er absolutt ikke enig i at markeringen handler om Israel-Palestina-konflikten, hvis det er noe slikt Tomren antyder.

— Dette er en markering mot rasisme og folkehat, åpen for alle. Og vi ønsker at den skal være så bred som mulig. Det er vårt høyeste ønske.

KRITISK: Sokneprest og politiker Tom Sverre Tomren mener markeringen av Krystallnatten er blitt en dag for politisk selvhevding for norsk venstreside.
Elias Dahlen