Millioner av små partikler fjernes effektivt fra vannet.

— Noen vil registrere at vannet i muggen blir klarere. Særlig vil innbyggerne legge merke til at det ser lysere ut i badekaret, sier Magnar Sekse, fagdirektør for vann i Bergen kommune.

Stolt viser han og prosjektleder Arne Halvorsen rundt i det nye vannbehandlingsanlegget inne i Ulriken. Her, like ved Svartedikets demning, er digre haller sprengt ut. De store rensebassengene er alt fylt med vann. Sørgelig gulgrått ser vannet ut, men bare vent. Snart skal disse bassengene sørge for å gi byens innbyggere og turistene det klareste vann du kan tenke deg.

Store basseng

Kilometervis med rør i ulike størrelser og utallige pumper er kjørt inn i de digre hallene i Ulrikens buk. Trond Dalen holder på å sveise noen avløp for prøvetaking. Siden mai i fjor har han tent sveiseflammen her inne og har fortsatt mye ugjort.

Rørgater er skreddersøm. Noen av «skredderne» er hentet inn fra Vestfold-byen Sandefjord der PMI Pindsle produserer noen av spesialrørene som trengs.

— De største rørene, som leder vannet inn fra Svartediket og har en diameter på 90 centimeter, er solide støpejernsrør som innvendig har et lag med betong. Dermed hindres korrosjon og rørene blir mer varige, opplyser Arne Halvorsen.

Han peker og forklarer der to inntaksledninger kommer inn 20 meter under vannspeilet i Svartediket.

Gangene og hallene inne i fjellet skjuler flere hemmeligheter. Her er et rentvannsbasseng som alene tar 15.000 kubikkmeter vann. Inne i den to kilometer lange tunnelen mot Landås er et dobbelt så stort rentvannsbasseng.

Omfattende rensing

— Det gjør det mulig å flytte vann fra vannanlegget vårt i Åsane til det på Espeland og omvendt. Dermed får vi en langt bedre sikkerhet for vannforsyningen i hele Bergen i fremtiden, forteller Magnar Sekse.

Digre hvite sekker med marmor eller sand, hver på minst 1000 liter, står i en av korridorene. Mer enn et og et halvt tusen slike sekker er tømt ned i bassengene i prosessanlegget. Her renses vannet etter alle kunstens regler.

— Vannet tilføres først små mengder jernklorid og CO2 for at partiklene skal bindes sammen og lettere fanges opp, forklarer Sekse.

I bassengene ligger først 20 centimeter støttelag, to meter marmor, 40 cm sand og 60 centimeter antrasitt. Ved å la vannet renne gjennom dette filteret renses det skikkelig. Akkurat nå skylles finstoff ut av marmoren. Derfor er vannet grått og misfarget.

— Bare vent. Snart vil du se noe av det reneste vannet nettopp her, sier driftsleder for det nye vannbehandlingsanlegget Roger Hammersland.

Han er alt på plass og synes det er en fordel å bli kjent med det nye anlegget i god tid før det settes i normal drift. Han innrømmer at det er mye å sette seg inn i frem mot driftsstart.

Stort visningsrom

Demningen ved Svartediket ble bygd i 1955. Gjennom årene har det lille vannverket her forsynt Bergen med atskillige millioner liter vann. Det vil dessverre bli husket for giardia-utbruddet for litt over to år siden. Etter den tid er alt vannet fra Svartediket gjennomlyst med uv-stråler for å hindre at parasitten på ny gjør skade.

Bygningen der det nye vannanlegget står, er utvidet og fornyet. Her er nye kontorer og laboratorier. Dessuten er det bygd et stort visningsrom med plass til 60 personer og en del historiske gjenstander.

— Vi merker oss stor interesse for det nye vannbehandlingsanlegget. Først har vi lovet naboene en omvisning. Til høsten åpner vi også opp for omvisning for skoleelever og andre interesserte, sier Arne Haldorsen.

Tor Høvik
Tor Høvik
Tor Høvik
Tor Høvik