På forespørsel fra BT har UiB regnet ut studiepoengproduksjon per student tilbake til årene før kvalitetsreformen. Resultatene viser en klar forbedring. I fjor tok universitetsstudentene over 16 prosent flere studiepoeng i gjennomsnitt enn for syv år siden.

— Reformen har medført en økt bevissthet om undervisningskvalitet, både fra universitets og studentenes side, sier Arild Raaheim.

Han er leder det universitetspedagogiske forsknings- og utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Kom reformen i forkjøpet

Kvalitetsreformen ble offisielt ikke innført før høsten 2003, men mye av arbeidet kom i forkant av reformen.

Klare signaler om hvilke tiltak som var i emning kom med en stortingsmelding i mars 2001.

— Vi var klar over det som kom og forberedte oss deretter. Dessuten var universitetene allerede i gang med å se på problemene, sier Arild Raaheim.

Raaheims utsagn stemmer godt med statistikken. Oversikten viser et bunnår i 1999. Siden den gang har samtlige fakulteter opplevd vekst i produksjonen av studiepoeng per student.

— Det er i tråd med samfunnsutviklingen. Kulturen og språkbruken på universitetet har endret seg. Vi snakker om kontrakter, evaluering og produksjon. Det var ikke slik før.

Mer skole

Med reformen er det innført nye vurderingsformer, særlig mappevurdering, som innebærer tettere oppfølging av studentene.

— Det gjør at det blir lagt mer press på dem, og samtidig at de i større grad blir ledet gjennom studiene. De som ikke er reelle studenter forsvinner ut, de som blir får bedre karakterer, sier Raaheim.

— I en undersøkelse fra 1997 fant vi at så mange som 4000 var registrert som studenter uten produksjon. Den typen er det ikke mange av i dag.

Noe av kritikken mot kvalitetsreformen er at universitetets egenart er i ferd med å forsvinne. At det er blitt mer skole og mindre universitet. Mer reproduksjon av kunnskap og mindre rom for den selvstendige, kritisk reflekterende student.

Raaheim er enig i at universitetet er mer skolepreget enn tidligere.

— At oppfølgingen av studentene er blitt bedre er bra, men nå stiller spørsmål ved om det som har skjedd utelukkende er positivt, sier Raaheim.

— Kanskje disiplinerer vi studentene for mye, kanskje svekkes den selvstendige og kritiske vurderingen.

Heltidsstudenten historie

Raaheim er medlem av forskergruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet foretar en nasjonal evaluering av Kvalitetsreformen. I det arbeidet har han støtt på en del overraskende funn.

— Studentene i 2005 arbeider tre timer mindre med studiene i uken sammenliknet med studentene i 1998. I tillegg har de mer arbeid ved siden av, sier Raaheim.

— Samtidig ser vi at studentene har mindre kontakt med sine lærere og medstudenter enn i 1998.

Studentene er altså mindre på lærestedet, har mindre kontakt med lærerne, men får mer tilbakemelding.

— Ja det er paradoksalt. Men en må forvente større produksjon når oppfølgingen er tettere, mener Raaheim.

Et av hovedmålene med kvalitetsreformen var å «gjenreise heltidsstudenten». Det målet er lengre unna enn noen gang.

— Heltidsstudenten, hvis den noensinne har eksistert, er en saga blott.

— Gjør det noe?

— Nei. Det tror jeg ikke. Studentene bruker mindre tid på studiene, men de følges bedre opp og leverer det de skal. Hvorfor skulle en gjøre noe med det?

FULL RULLE: Det blir lite tid til lek og moro for Kirsten Wøien Gilhuus og de andre jusstudentene på Dragefjellet, med åtte eksamener og en rekke obligatoriske innlevering i året. FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON
Silje Katrine Robinson