• Vi har sett det komme. Vi har advart mot det, men det har ikke vært mulig å stoppe utviklingen.

Det sier professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøgskole. Han er en av Norges fremste eksperter på lakselus, og mener resistentproblemene må føre til at andre metoder enn kjemiske midler tas i bruk. For nå er håpet ute — det er umulig å vinne kampen mot lakselus bare med kjemiske midler.

— Resistens er uungåelig når man bruker et kjemisk middel over lang tid. Effekten av kjemikaliene avtar gradvis, sier Horsberg.

Resistentproblemene hos lakseoppdretterne har fotfulgt næringens historie. De første tegnene så man i 1991. Da var stoffgruppen organosofat enerådende. I 2007 ble middelet i denne gruppen, Salmosan, tatt helt ut av markedet. Det hadde ikke lenger særlig effekt.

— De påfølgende årene gikk greit, før resistentproblemene blomstret opp igjen i årene 2007 og 2008. Vi fikk nedsatt effekt av alle de store lusemidlene som Slice, Alphamax og Betamax. I 2008 ble det gjort et nytt forsøk med Salmosan, men det tok bare ett år før lusen også var resistent mot dette, sier Horsberg.

I fjor ble de første resistenstilfellene mot et annet mye brukte lusemiddel, Hydrogenperoksid, registrert. De siste årene er bruken av Hydrogenperoksid mangedoblet. Dermed var et nytt tidsskille nådd. Nå er lusen mer eller mindre resistent mot alle tilgjengelige legemidler oppdrettsindustrien har til rådighet.

— I noen områder gjenstår bare en type behandling - med kitinsyntesehemmerene Releeze og Ektobann. Men det er flere problematiske sider ved bruk av disse midlene. De består av forbindelser som har lang nedbrytningstid i naturen. De virker bare mot lakselus på larvestadiet, ikke mot modne lus. Og myndighetene har satt strenge regler for bruk av midlene på grunn av uheldige miljøkonsekvenser, sier Horsberg.

— Hvor alvorlig er situasjonen for oppdrettsnæringen?

— Som helhet tåler nok næringen at et enkelte anlegg blir slaktet ut, men det er hva som vil skje på lang sikt som er alvorlig. Vi ser en negativ utvikling, og det er ingen tegn til at den vil snu. Den vil fortsette gå i negativ retning, sier Horsberg.

Han mener næringen må fokusere på annet enn kjemiske løsninger.

— Og det er en del på gang: Leppefisk og rognkjeks er for lengst tatt i bruk. Det jobbes med løsninger for å tvinge laksen til å svømme dypere, ved å legge tak på noten kombinert med et snorkelsystem som gir laksen mulighet til å snappe luft. Og det jobbes med å utvikle anlegg der merdene omgis av et lustett skjørt som skal hindre smitte. Også mekaniske løsninger for å fjerne lus vurderes, blant annet med å bruke børste og vanntrykk for å vaske fisken fri for lus, og et system der fisken gjennomgår et kort bad i varmere vann for å bli kvitt lusen. Det viktige nå er å jobbe videre med disse løsningene, sier Horsberg.