— Dette må være en gal manns verk.

Vanligvis stenger obdusentene slike tanker ute. Oppmerksomheten rettes mot det som skjer nå. På jobben. De nitide prosedyrene som skal følges til punkt og prikke etter alle mistenkelige dødsfall. Men denne jobben er spesiell for rettsmedisiner Inge Morild ved Gades Institutt.

— Med så mange døde. Ungdommer, alle sammen. Man gjorde seg jo noen tanker der man sto, sier professoren.

Telefonen kommer om morgenen lørdag 23. juli, dagen etter det verste massedrapet i Norge i fredstid. Omfanget er for stort for rettspatologene i Oslo alene. Kripos' nasjonale ID-gruppe, spesialistene som kun møtes ved store katastrofer, blir bedt om å møte i hovedstaden for å identifisere og obdusere de 69 omkomne Utøya-ofrene.

Sist gang spesialistgruppen møttes til en så stor oppgave var i Thailand etter tsunamien romjulen 2004.

Midt i tragedien

Fra Bergen reiser Morild, forskningstekniker Torbjørg Hamrebø og rettsodontolog Anne Christine Johannesen. Sammen med fire andre utgjør de et obduksjonsteam, som tar plass på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Fra mandag til onsdag granskes kroppene til 15 døde ungdommer. Skader undersøkes, dødsårsak slås fast, eiendeler sikres og registreres.

I går begynte gjennomgangen i Oslo tingrett av obduksjonsrapportene fra dem som ble drept på Utøya. Der ble dødsårsakene for de ni første ofrene lagt frem på nøkternt vis: Skuddskader i hodet. En død som inntraff umiddelbart.

MISTENKELIGE DØDSFALL: Inge Morild, Torbjørg Hamrebø, Stine Kristoffersen og Per Lilleng utgjør teamet som jobber med rettsmedisinske obduksjoner ved Gades Institutt på Haukeland. De obduserer mellom 350 og 400 mistenkelige dødsfall i året.

Enkelte av tilhørerne i rettssal 250 gråt stille under fremleggelsen.Til sammen åtte dager er satt av. Deler av to dager for ofrene fra Regjeringskvartalet. De seks andre til dem fra Utøya.

Morild sier inntrykk fra en obduksjon kan brenne seg inn.

— Men jeg husker ingen enkeltsaker blant Utøya-ofrene. Du husker å ha stått midt i en slik tragedie, hvor så mange unge mennesker har lidd en så brutal død, sier han.

Siden 1977 har Morild jobbet på Gades Institutt med mistenkelige dødsfall. Han sier han ikke kan huske sist han fikk så store følelsesmessige reaksjoner.

— Det måtte være da jeg var litt yngre, hadde småbarn og relaterte noe spesielt fra jobben til egen familie og hverdag.

Stemmer med Breiviks forklaring

Rettspatologer er opptatt av å behandle kroppen med verdighet. De vet at noen er glad i mennesket på obduksjonsbordet foran dem. Mange Utøya-ofre var vanskelige å kjenne igjen på grunn av de omfattende skuddskadene Breivik påførte dem.

— De skadene vi så, stemmer med det gjerningsmannen selv forteller i retten, forteller Morild nøkternt.

Etter obduksjonen forsøker de å skjule skadene offeret er påført, så godt det lar seg gjøre.

— Er ansiktet hardt skadet, prøver vi alltid å presentere avdødes hender, som de pårørende kan inspisere og dra kjensel på, sier Morild.

Et viktig ritual

De neste to ukene i rettsoppgjøret med Anders Behring Breivik vil brukes til å gå gjennom alle obduksjonsrapportene av de omkomne på Utøya. Selv om det er tidkrevende, opprivende og brutalt, har fremleggelsen en viktig rituell verdi.

BÅREBILENE: Søndag 24. juli gikk bårebilene i skytteltrafikk mellom Utøya og kjørerommene ved Rikshospitalet og Anatomisk institutt i Oslo. ARKIVFOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Ofrenes skader og deres lidelser skal presenteres saklig, nøkternt og akademisk, i samfunnets oppgjør med gjerningsmannen.— Hvert av de 77 drapene skal behandles som én drapssak. Obduksjonsrapporten er et forsøk på å rekonstruere hendelsene som tok livet av hver enkelt person, og alle skal, en etter en, bli behandlet som et selvstendig offer, sier Morild.

— Jeg tror denne gjennomgangen vil kunne bedre sorgprosessen for de etterlatte. Det er under fremleggelsen av obduksjonsrapporten at de omsider får svar på alt de har lurt på.

INNKALT ETTER MASSAKREN: Rettsmedisiner Inge Morild og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø er med i Kripos' nasjonale ID-gruppe, som trår til ved store nasjonale katastrofer. Mandag 25. juli gikk de i gang med å obduserer drepte AUF-ere. - Det gjør inntrykk når så mange unge mennesker har lidd en så brutal død, sier Morild.
Ørjan Deisz