2. januar var hundeeieren Tomasz Orzechowscy ute og lette etter sin bortkomne dalmatiner Jessie. Han ropte «Jessie, Jessie» i et område på Espeland i Arna i Bergen.

En mann trodde noen ropte om hjelp og varslet politiet, som rykket ut. Også brannvesenet stilte. Luftambulansen ble varslet, men aksjonen ble avblåst da det viste seg at den skyldes en misforståelse.

Skremt av raketter

Historien om Jessies nyttårstur startet om kvelden 31. desember. Da luftet Tomasz Orzechowscy den syv måneder gamle dalmatineren på Espeland.

— Den ble skremt da det ble skutt opp noen nyttårsraketter, og stakk av. Den klarte å få hodet ut av hundebåndet. Jeg hadde med et lite barn, slik at jeg kunne ikke løpe etter henne. Hun løp mot huset vårt, og jeg regnet med at hun ville dra hjem, men det gjorde hun ikke, forteller Tomasz Orzechowscy.

Han begynte å lete etter Jessie i området rundt Espeland, men hun var og ble borte. Orzechowscy ga ikke opp og fortsatte jakten på dalmatineren. 2. januar var han ute i Nesheia på Espeland og ropte på hunden.

Imponert over politiet

Noen hørte det og trodde det ble ropt om hjelp. Politiet ble varslet, og de satte i gang en leteaksjon etter personen som angivelig ropte etter hjelp.

— Jeg snakket med politiet på telefon etter at de var rykket ut og sa at det var jeg som hadde ropt etter hunden min. Likevel tok de seg opp i terrenget der jeg var, for å forsikre seg om at alt var ok. Jeg må si det er fantastisk at politiet her i landet tar slike saker så alvorlig. Det viser at hjelpen er der, dersom man trenger den, sier den polske mannen.

Folk begynte å lete

Leteaksjonen ble omtalt på flere nettsteder, og folk i området ble oppmerksom på at Orzechowscy savnet dalmatineren. Flere engasjerte seg, deriblant hundevenner på gruppen Poteklubben på Facebook.

Det er en side for folk som savner hunder i Bergen. Den ulykkelige hundeeieren hadde også hatt kontakt med Myrbø Dyreklinikk, omplasseringssenteret for hunder og politiet.

3. januar lette åtte personer flere timer om kvelden, uten hell. Heller ikke letingen, 4. januar ga resultat. Søndag 5. januar ble det søkt i et stort område på Espeland, da også med hjelp fra to sporhunder som arbeidet i seks timer.

«Med bakgrunn i markeringer disse sporhundene har gjort og observasjoner som er gjort føler vi at vi har et spesifikt område vi skal søke i videre i morgen», heter det på Poteklubbens logg fra søndag.

Kastet på seg buksen

Ved 21-tiden den kvelden var Hans Inge Torsvik i ferd med å gå til sengs. Så fikk han en telefon.

— Det var fra en i familien min som fortalte at han hadde sett Jessie ved Londalskrysset. Jeg kastet på meg klærne igjen og satte meg i bilen. Jeg så hunden ganske raskt, men klarte ikke å lokke den til meg. Den var vettskremt, forteller Torsvik.

Inn i hager og bak hus

Han forsøkte å lokke dalmatineren til seg med hundesnop, men hun ville ikke ha. Hun forsvant opp Londalen og Torsvik la seg på hjul. Han så hunden gå inn i hager og bak hus.

Lengre oppe i Londalen traff han på andre som også lette etter Jessie. Han fikk en ny telefon med beskjed om at hunden var i toppen av dalen. Torsvik ringte Orzechowscy og møtte ham. De kjørte sammen opp til området der Jessie skulle befinne seg.

Ganske riktig, dalmatineren var der, men den ville ikke gå til eieren. Den virket livredd og helt ute av seg. Det var nesten gått en uke siden hun ble skremt av rakettene og stakk av, og hunden var blitt merkbart avmagret.

- Et utrolig øyeblikk

— Jeg forsøkte å kalle på henne ved å si navnet hennes mykt og rolig, men det tok litt tid før hun ville komme, sier Tomasz Orzechowscy.

— Det var fantastisk å være vitne til at hunden ble gjenforent med eieren. Et utrolig øyeblikk som gjorde sterkt inntrykk på alle oss som var til stede, forteller Torsvik, som selv har hunder.

- Tusen, tusen takk

Selv er han ikke medlem av Poteklubben, men forteller at han har vært aktivt på utkikk etter Jessie.

Tomasz Orzechowscy er så takknemlig over at Jessie endelig er tilbake.

— Jeg må få takke alle som har hjulpet til med å lete etter Jessie. Det er helt utrolig å oppleve at vanlige folk går ute og leter dag etter dag i flere timer etter vår hund. Og tusen takk til politiet, som rykket ut da det ble varslet at noen ropte hjelp. Deres reaksjon viser at de er der hvis du trenger hjelp. Helt fantastisk, sier Orzechowsky.

Han er også takknemlig for den hjelp han fikk på dyreklinikken og hos personen som stilte med to sporhunder.

— Vi er rørt og svært takknemlige, tusen, tusen takk til alle, sier hundeeieren.

REDNINGSAKSJON: Det ble satt i gang en stor redningsaksjon da man trodde folk trengte hjelp 2. januar. I stedenfor var det rop etter hunden Jessie som ble hørt på Espeland.
MARITA AAREKOL