— Å rote med en annens kjæreste eller bli sammen med hennes eks-kjæreste er hendelser unge jenter bruker for å legitimere vold, sier Sidsel Natland, høyskolelektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Fredag disputerer hun med avhandlingen: «Volden, horen og vennskapet», hvor hun analyserer problemstillinger omkring unge jenter som voldsutøvere.

Horer og jente-jenter

— Jentene banker disiplin inn i venninner som oppfører seg horete. Et slikt stempel gir rett til å straffe, sier Natland.

Å involvere seg med feil gutt gjør en jente til en hore i de unge jentenes forestillingsverden, og horestempelet smitter. Det er viktig for dem å demonstrere for omverdenen at de ikke vil identifiseres med slik oppførsel.

Vold blant jenter når en topp i 14-15 -års alderen ifølge Natland. Jenter som utøver vold blir gjerne presentert som avvikende og bryter med samfunnets forventninger til hva en jente er. De forsøker derfor selv å definere en feminitetsform som innbefatter voldsbruk.

— De voldelige jentene differensierer mellom ulike jenteroller. Selv er de jenter. De andre er jente-jenter, forklarer Natland.

Jente-jentene smisker, sladrer og er flinke på skolen. Dette idealet har jentene et behov for å opponere mot.

Slår sine egne venninner

Ut fra graden av antipati mot jente-jentene skulle man tro at volden ville rette seg mot dem. Tendensene viser imidlertid at voldsbruken manifesterer seg innenfor de voldelige jentenes egne venninnekretser.

— Jentene befinner seg i en marginalitetsposisjon mellom guttene og jente-jentene. Det er en generell tendens blant undertrykte grupper at volden foregår på deres egen arena, sier Natland.

Jentene har sterke idealer for det gode vennskapet, og mye av volden mellom dem skjer når vennskapet svikter. Likevel fortsetter de gjerne å være venninner etter at de har utøvd vold mot hverandre.

Jentevold og guttevold

— Det er en tendens at jentene bagatelliserer handlingene med at den egentlige volden utøves blant menn, sier Natland.

Hun finner likevel flere likhetstrekk mellom gutter og jenter som voldsbrukere.

— Årsaksforholdet er sammensatt, men vanskelige familieforhold, voldsbruk i hjemmet og rus er faktorer som går igjen.

Måten jenter og gutter legitimerer egen voldsbruk på er også sammenfallende.

— De omdefinerer volden med at vedkommende burde forstått det, at det var fortjent eller at hun trengte en lærepenge, sier hun.

En tradisjonell forskjell er at vold blant jenter er mer emosjonelt begrunnet mens gutter gjerne forsøker å oppnå noe konkret med sin voldsbruk.

— Jentevolden er gjerne utslag av følelsesmessige krenkelser. En klassisk bakgrunn er konflikter mellom venninne- og kjæresteforhold, sier Natland.

DISPUTERER PÅ JENTEVOLD: Hvorfor vekker det oppsikt at jenter utøver vold? Hvordan resonnerer de selv omkring sin voldsbruk? Dette er noen av problemstillingene doktorgrad-disputant Sidsel Natland tilnærmer seg på grunnlag av dybdeintervjuer med 14 kvinnelige voldsutøvere mellom 14 og 19 år.
Silje Katrine Robinson