KRISTER HOAAS

KARI PEDERSEN

Forskjellene mellom gutter og jenter kommer tydelig frem i statistikk fra Utdanningsdirektoratet som ble offentliggjort i går. Særlig i grunnskolen er resultatene tydelige. I norsk hovedmål og sidemål scorer jentene henholdsvis 0,7 og 0,6 karakterpoeng bedre enn guttene.

Statistikken viser også at jentene er hvassest i realfag, både på grunnskolen og på videregående skole. I matematikk, fysikk og biologi stikker jentene av med de beste karakterene. Av realfagene er det kun i kjemi at guttene hevder seg like bra, men ikke bedre, enn jentene.

— Systematisk endring

Forskerne er enige om fakta. Nemlig at jentene stikker fra guttene når det gjelder karakterer og læring. Men forklaringer på hvorfor det er slik, er det verre med.

— Dette har vi sett over tid. Det foregår en systematisk endring i jentenes favør, sier professor Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo. Lie har i lang tid forsket på internasjonale undersøkelser om læring og prestasjoner i skolen.

Denne trenden er ikke spesiell for Norge, mener Lie. Han viser til liknende utvikling i andre land. Samtidig ser han også at utviklingen ikke er ens. Ikke alle steder marsjerer jentene i front.

— Derfor er det ingen grunn til å tro at det handler om biologi, men om hvordan vi legger til rette for læring. Det er jo egentlig litt pussig og spennende at endringene har gått så fort. På ti år har det skjedd veldig mye, sier professoren.

Men når endringer skjer såpass fort, og trolig ikke kan knyttes til biologi, vil det også være mulig å rette opp igjen skjevhetene, mener han.

— Hvis målet er at gutter og jenter skal gjøre det omtrent like bra på skolen, legger Lie til.

- Fundamentale forskjeller

På spørsmål om utviklingen kan ha sammenheng med måten undervisningen er lagt opp på, er det vanskelig å få konkrete svar.

— Vi kan bare konstatere at forskjellene øker.

— Bør vi forske mer på dette?

— Ja, det synes jeg. Særlig når det gjelder lese- og skriveferdigheter er forskjellene store. Det handler om fundamentale ferdigheter hvor guttene blir liggende etter.

Velger tradisjonelt

Tradisjonelle kjønnsroller har i lang tid preget elevenes valg av studieretning i videregående skole. Det er en trend som ser ut til å forsterkes, skriver Utdanningsdirektoratet i rapporten «Utdanningsspeilet». Dette gjelder særlig innen yrkesfagene. Gutter velger bygg-, elektro- og mekaniske fag. I byggfag utgjør nå guttene 94 prosent av elevene, mens man skal lete med lys og lykte etter gutter i klasser på formgivning og helse- og sosialfag.

Ulikhetene mellom kjønnene forsterkes jo lenger ut i utdanningsløpet elevene kommer. Det skyldes ifølge forfatterne av «Utdannningsspeilet» at jenter oftere faller fra i guttedominerte fag og omvendt.

Også i dette spørsmålet sliter forskerne med å finne forklaringer.

— Vi har hittil ikke klart å avdekke klare årsaker, sier rådgiver i NIFU STEP, et av forskningsinstituttene bak undersøkelsen, Per Olaf Aamodt i rapporten.

— Men når det gjelder hvorfor gutter og jenter holder fast ved sine kjønnsspesifikke fag, kan det se ut til at vi her befinner oss i ytterkanten av hva skolen kan påvirke.

<b>KARAKTERER VIKTIG: </b>- Gode karakterer er kult, mener Zainab Alibhai og Madelen Moore.<br/>FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN