TRULS SYNNESTVEDT truls.synnestvedt@bt.no

Ellinor Gading (74) i Nattlandsveien har like godt skrevet bok om barndomstid og ungdomstid i Bergen – før og under krigen.

– Dette har jeg hatt lyst til veldig lenge, forteller den pensjonerte konsulenten ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

Nostalgi Hun begynte i det små, med blokk og blyant, og endte med pc og 88 sider. Boken heter «Med Bergen som ballast», og er lettlest bergenshistorie. Nostalgi fra ende til annen.

Mange vil nikke gjenkjennende gjennom boken. Det meste handler om ikke altfor gamle dager i Bergen, men her er også eksotiske høydepunkter fra forfatterens åtte år som telegrafist på de fleste verdenshav.

Men mest likevel om årene fra hun som ung jente i 1930 flyttet med sine foreldre til Haukelandsveien, like ved den gamle trikkesløyden i Fridalen – og til hun etter endt sjømannsskole vinket Bergen farvel i desember 1948, om bord på m/s «William» av Drammen.

Ti øre med trikken – Jeg bare måtte skrive denne minneboken, sier Ellinor Gading om sin folkelige bergensiana.

En av de eldste historie stammer fra morens konfektforretning og kafé i Kong Oscars gate.

Her kom nesten daglig komponisten Sverre Jordan og skuespillerinnen Magda Blanc, to av bergenskulturens tungvektere.

– Han karakteristisk liten og med flat hatt, hun høy og flott.

Selv minnes Ellinor tiden det kostet ti øre å ta trikken fra Fridalen til sentrum, og 25 øre å se Helan og Halvan og Sonja Henie i Fanahallen.

Og Søstrene Meyers danseskole, da.

Den første ballkjolen – Jeg husker ennå den første ballkjolen mor sydde til meg. Den var lys eplegrønn med kapper på skjørtet, forteller hun. «Ballkortet hadde gullkant med lyseblå blyant i en snor», som det står i boken.

Ellinors favorittsted, og fristed, var Christieparken i Fridalen. Hun går der fremdeles, fra tid til annen.

Blant opplevelsene som står spikret i hukommelsen, var krigens dramatikk.

Om kvelden 8. april 1940 skrev hun en lapp til sin far, der det sto: «Kjære far! Vær så snill og vekk meg i morgen tidlig kl. halv syv. Jeg må lese over engelskleksen min. Hilsen Ellinor.»

Flydur og skyting – Ja, jeg skal si vi ble vekket om morgenen, eller natten, rettere sagt. Allerede kl. 03 var vi blitt vekket av flydur og skyting, minnes hun.

I boken forteller hun at hun var på kino i Det Gamle Teater på Engen kvelden før bygget i oktober 1944 ble knust av en engelsk bombe på avveier.

– Den siste filmen som ble vist der het «Svigermor på krigsstien». Det Gamle teater var et fascinerende sted. Med gullforsiringer og stoler i rød plysj. Men setene var harde, bemerker hun.

Minner i fleng Andre glimt fra minneboken: Bergenserne som kom med trikken fra sentrum til Fridalen for å gå skitur på Langhaugen, lørdagsdans med sveivegrammofon, melkemannen, grisematen som ble hentet av en bonde fra Lægdene, kolonihagen ved Tveitevannet som kom godt med under krigen, Bjørn West-karene på Torgallmenningen 8. mai 1940 – og gjensynet med Bergen etter år til sjøs.

«Da vi rundet Kvarven, og jeg fikk se hele panoramaet for mine øyne, ja, da brast det for meg. Tårene trillet. Så vakkert var det.», skriver hun.

Sånn er det å ha Bergen som ballast.

MINNEBOK: Ellinor Gading har skrevet «minnebok» om barndomstid og ungdomstid i Bergen – og spedd på med minner fra telegrafistjobb på de mange hav.