• Jennifers foreldre befinner seg i en dyp krise. De er på bristepunktet, og kan når som helst bryte sammen med innleggelse som følge, sier psykolog Magne Raundalen.

ÅSMUND EGELAND

Raundalen, som først og fremst er barnepsykolog, har skrevet et nesten tre siders langt brev til Utlendingsnemnda i nok et forsøk på å få innvilget oppholdstillatelse i Norge for ni år gamle Jennifer Iordache og hennes familie.

Den hjertesyke jenten fra Romania skulle vært ute av landet for over to uker siden, men familien reiser ikke frivillig. Foreldrene bor på hemmelig sted. Jennifer og søstrene hennes går fortsatt på skolen.

Alvorlig bekymret

Magne Raundalen er nå alvorlig bekymret for helsen til Jennifers foreldre, Mariana og Emil Iordache. Han hadde forrige søndag og mandag møter med foreldrene. Han skriver i brevet at foreldrene anser hjemsendelse til Romania som den sikre undergang for Jennifer, og dermed for hele familien.

— Det eneste som fortsatt holder dem oppe, er en dypt forankret tro på at Gud til syvende og sist vil redde dem, skriver Raundalen i brevet til Utlendingsnemnda.

Kjemper for livet

Han mener krisen foreldrene opplever har sitt utspring i den dagen det ble kjent for foreldrene at datteren var livstruende syk. Siden da har de kjempet for Jennifers liv. De måtte skilles fra henne da hun dro til Frankrike, og ble fryktelig skuffet da hun ble returnert derfra, karakterisert som uhelbredelig. Til slutt, i år 2000, kom Jennifer til Norge og Bergen. Leger ved Haukeland sykehus reddet livet hennes med en vellykket operasjon.

— Krisens brennpunkt er at familien skal kastet ut i en ny usikkerhet fordi den redningssentralen de opplevde at norsk helsevesen representerer skal bli tatt fra dem, skriver Raundalen i brevet.

Han mener at begge foreldrene er sterkt rammet, psykologisk sett, av at deres årelange, dårlige erfaringer med helsevesenet i hjemlandet blir avfeiet som grunnløse av norske myndigheter. Han har heller ingen grunn til å tvile på at foreldrene snakker sant om sin kamp mot et «neglisjerende helsevesen» i Romania.

Bestikkelser

Raundalen skriver blant annet: «På bakgrunn av den kunnskap jeg selv har vært i stand til å skaffe meg om Romania, er det grunnlag for å anta at den rumenske postkommunistiske virkelighet har ført til at helsepolitikken i en overgangssituasjon har hardnet til, og at tilfeldighetene rår med hensyn til bestikkelser, bekjentskaper, behandling og oppfølging».

Han tror familien, som er fattig og mentalt nede for telling, vil være ute av stand til å føre en kamp mot systemet i Romania når de vender tilbake

Raundalen har ikke møtt de tre barna i Iordache-familien. Det er helt bevisst.

— På grunn av den spente situasjonen og foreldrenes dårlige funksjonsnivå har jeg ikke våget å møte dem, av frykt for at de skulle feste et nytt håp til at en ny person kom inn i saken og deres liv, sier han.

Barnepsykologen understreker at han som fagperson på eget initiativ har engasjert seg i saken. Han har ikke status verken som behandler eller representant for helsevesenet. Raundalen har i flere tiår arbeidet med familier med alvorlig syke barn.