Løvstakkens Jægerkorps

Stiftet 11. mai 1903, gjenstartet i 1928 og 1999.

Fanen: « Løvefanen» er grønn med riksløven i gull. Farger: Hvitt og grønt. Effekter: Geværer. Rådslokale: Sambrukshuset i Løvstakkveien. Ellers forsøker man å få til grillturer, skøytegåing, kinoturer og mer til utenom sesongen, så lenge økonomien tillater det. Ekserserte tidligere på «Dongen», men nå er det skoleplassen til Ny-Krohnborg som tas i bruk søndag og onsdag.

— Det er bra å være både jenter og gutter. Men av og til kan det være litt dumt med forelskelse og sånn, synes Lise-Charlotte Hetland (13 1/2).

Plassen foran Ny-Krohnborg skole begynner å fylles med jenter og gutter i uniformer - det er tid for eksersis i Løvstakkens Jægerkorps. Byens eneste buekorps der både jenter og gutter er med.

Bare så det er sagt med en gang: Korpset pleier å eksersere i hvite skjorter i tillegg til lue og uniformsbukser. Unntaket er siste eksersis foran en stor dag.

Denne onsdagen er en unntaksdag. Søndag fyller nemlig buekorpset hundre år - og gjett om det skal feires!

— Alle har fått beskjed om ikke å ha skjorten på i dag, de skal være hjemme til vask slik at de er kritthvite til søndag, forklarer Radney Thomsen (19), sjef på fjerde året.

«Eg e' en soldat»

Pang, pang! Fem år gamle Kim Daniel Haugen leker litt med geværet i (nesten) skjul.

— Hvorfor har du gevær, egentlig? vil fotografen vite.

— Fordi eg e' soldat, vel.

— Skal du skyte noen, da?

— Neiii, det går jo ikkje. Se her, det e'kje ekte, sier Kim Daniel og himler lett med øynene.

På tide å stille på linje. Snart kommer offiserene marsjerende inn, og da skal det se ordentlig ut i rekkene. Lettere sagt enn gjort, kanskje, når mai-loppene kribler i jegerkroppene.

En jente står fornøyd og viser geværtrikset hun lærte forrige gang. Holde, sparke, opp, rundt. Perfekt.

— Jeg vet ikke helt hva det heter. Men det er ikke så vanskelig, smiler hun.

Så hører vi tromming fra bak skolen.

— Oj, de kommer!!!

— På linje! Still opp!

Det går fint. Inn kommer offiserene med fane og trommer og hellebarder, marsjerer med rake rygger og rette blikk. Så er det bare å øve, øve, øve. Ting må sitte til 17. mai og bursdag!

Får mange venner

Blandetkorpset på Løvstakksiden teller nærmere 70 gutter og jenter. Ikke verst.

— Det kommer noen nye til nesten hver øving, forteller Therese Torgersen (20), som har vært med siden nystarten, med unntak av mammapermisjon da hun fikk lille Gabriella (2). Om tre år blir kanskje også hun å finne i de grønnhvite rekker.

I år blir det fellestur til Stavanger, det har nok hjulpet på rekrutteringen. Gallamiddagen søndag (altså i dag) er det også mange som gleder seg til. Men hva er det ellers som er kjekt med å gå i buekorps?

— Det gøyeste er at vi blir kjent med nye og får mange venner, synes adjutant Lise-Charlotte. Men så var det det med forelskelsen, da. Som når for eksempel en er forelsket i en annen, men den andre ikke er forelsket i den første.

Det går som regel bra.

Seiglivet jubilant

I dag fyller altså Løvstakkens Jægerkorps 100 år. Det vil ikke dermed si at korpset har vært oppe og gått i like lenge. Fra 1918-1928 og 1965-1999 var det pauser da oppslutningen ble for dårlig.

Men NÅ er det skikkelig trøkk i gjengen med grønne og hvite striper på buksene.

En av gamlekarene, Per Jacobsen, husker godt at han gråt sine modige tårer da han sto på «Dongen» i 1965 og fikk beskjed om at korpset hans måtte legges ned.

— En trist dag.

Jacobsen vil ikke bli skrytt av, men vi skjønner fort at hadde det ikke vært for ham, ville ikke Løvstakkens blitt gjenopplivet for fem sesonger siden.

Sus i forsamlingen

— Vi ville få det til. Det er viktig å ha et tilbud til de unge i nærmiljøet, og vi skjønte at skulle det bli noe av korpset, måtte vi ta med både jentene og guttene, forteller Jacobsen. Det synes han er udelt positivt.

På et av folkemøtene i Sambrukshuset foreslo han å tørke støv av faner og geværer, på den betingelse at Løvstakkens Jægerkorps skulle gi rom for begge kjønn.

— Det gikk et sus gjennom forsamlingen da, ja smiler gamlekaren.

— Modig! sier vi.

— Nei, hvorfor det?

Men så var det sangen, eller «Løvstakkens marsj». Den er ikke særlig jentevennlig, nemlig. Begynnelsen er sånn:

_«Vi heve vil vårt løveflagg,

så fritt det kan få vaie,

få vaie fritt for hver en vind

og samle sine gutter inn.

Din løvekraft - den gir oss makt,

om den vi vil oss samle»_ .

— Burde dere ikke endre litt på den teksten, og putte jentene inn også?

— Da er det nok noen som vil snudd seg i graven, frykter Jacobsen.

Så da, så.

100 ÅR I DAG: Løvstakkens Jægerkorps jubilerer i dag med sine 100 år. Det skal Michelle Marie Kristiansen (8) og resten av jentene og guttene i korpset feire i nærområdet fra tidlig morgen til sent på kveld. Bildet er fra siste eksersis før den store dagen. <br/>Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen