Den 56 år gamle kapteinen — som sliter med store depresjoner og sosial angst - virket konsentrert da han startet sin forklaring i Sunnhordland tingrett i ettermiddag. Han svarte tydelig og detaljert på dommer Jan Ivar Brønns mange spørsmål.

"Nå går du feil!"

bt.no bringer her et utdrag av den delen av Haglands forklaring som går på det faktiske hendelsesforløpet ulykkeskvelden.

DOMMER: Beskriv hva som skjedde før "Sleipner" gikk på land?

HAGLAND: Jeg styrte midt imellom Ramsholmen og Ryvarden, dette er voldsomt godt radarland. Vi gikk på autopilot frem til Ryvarden. Da vi kom til dit, så passerte vi inn i grønn sektor og jeg svingte styrbord og fikk Håskru lykt i hvit sektor. Jeg kjørte med head-up på radaren. Styrte mot hvit sektor, og så Lille Bloksa, den er det jo lysglimt på. Deretter så jeg at vi lå i hvit sektor.

Så flyttet jeg markøren. Da ropte styrmannen: "Nå går feil, nå går du på Bloksa!" I det han sa det, satte jeg på lyskasteren. Da så vi Store Bloksa i en bølgedal. Jeg dro i hendlene og svingte hardt babord for å vri klar av Store Bloksa. Hva som har skjedd, det kan jeg ikke forklare.

(...)

DOMMER: Nå vil kanskje noen mene at dere var for opptatt av å se på radaren og for lite opptatt av fyret?

HAGLAND: Erfaringsmessig syntes jeg at avstanden til Sveiolandet var slik den skulle være. Jeg så på lykten, men man må jo også se på radaren for å oppdage om det er andre fartøyer i farvannet.

- Helt ubegripelig

DOMMER: Hvilke tanker har du gjort deg om hvorfor dette skjedde?

HAGLAND: Jeg kan ikke fatte og forstå det. Det er meg helt ubegripelig. Vi var jo i rett posisjon. Jeg hadde jo Haaskru lykt i hvit sektor. Det er meg uforklarlig hva som har skjedd.

DOMMER: Har du noen teorier selv?

HAGLAND: Nei, men du tenker jo på alt.

DOMMER: Kan du være konkret?

HAGLAND: Tja, bølger som har ridd på en strøm, kanskje. Jeg vet ikke. Det er meg ufattelig hva som har skjedd. Jeg har ingen forklaring på det.

(...)

- Evighet

DOMMER: Hva skjedde da Skjetne (overstyrmannen, journ. anm.) ropte at nå går dere på land?

HAGLAND: Jeg trykket på lysbryterne. Da var Bloksa i en bølgedal, vi så varden. Jeg dro i begge hendlene, full akter. Jeg la roret hardt babord.

DOMMER: Hva holdt du på med da styrmannen ropte?

HAGLAND: Jeg tok opp markøren på rings - det var bare å trykke på en knapp så kom de faste avstandsringene. Når jeg hadde passert Lille Bloksa, var det halvannen avstandsring på radaren til Store Bloksa.

(...)

DOMMER: Hvor fort gikk det fra dere ble oppmerksom på at dere var på feil kurs til båten kolliderte?

HAGLAND: I en slik situasjon, føler du at det tar en evighet før båten stopper.

DOMMER: Men om du skal prøve å anslå hvor lang tid det tok?

HAGLAND: Det blir bare gjetning.

Det var helt mørkt

DOMMER: Fortell oss Hagland, hvordan det videre forløpet var?

HAGLAND: Styrmannen tok telefonen og ropte på Rogaland radio. Jeg holdt på hendlene, og husk; han hadde jo de samme sertifikatene som meg på telefoni. Vi håpet maskinisten kunne starte båten og at vi ble løftet av skjæret. I den situasjonen så jeg ingen hensikt i å ta telefonen og begynne helt forfra.

DOMMER: Hvem ga beskjed til passasjerne om hva som hadde skjedd?

HAGLAND: Skjetne sa at det hadde skjedd noe grusomt, at vi hadde gått på Bloksen og at alle måtte holde seg i ro. Alarmene gikk, det var en meget ubehagelig lyd. Den har jeg dessverre fått varige mèn av. (...) Strømmen forsvant. Hjelpemotorene streiket. Det var helt mørkt. Maskinisten var nede for å hente overlevelsesdrakter.

DOMMER: Hvem var på broen da?

HAGLAND: Faxe (den danske teknikeren, journ. anm.) og Skjetne, men han gikk ut med VHF-en for å rope opp nærliggende fartøyer. Men det var visst noen misforståelser med Rogaland radio om posisjonen vår.

(...)

Ga bort overlevelsesdrakten

Skjetne tok på seg overlevelsesdrakten sin. Jeg spurte Faxe om han hadde drakt. Han sa nei. "Nei vel, ta min du da", svarte jeg. Jeg stod der i bare skjorten og en tynn bukse.

(...)

Vi oppfattet det slik at helikopteret var sendt og vurderte det sånn at vi ikke kunne sende folk i sjøen. Da kunne katastrofen blitt enda større, for å si det slik. Vi prøvde hele tiden å snakke med passasjerne på høytalerne, men kom ikke gjennom. Det kan flere bekrefte, de hørte hele tiden "klikk-klikk"-lyder.

Etterpå gikk Skjetne for å pumpe ut babord flåte. Faxe tok vekk den andre luken og jeg begynte å pumpe, men flåten kommer ikke ut av krybben. Da den først kom, skal den ha gått som ett pariserhjul bortover sjøen. Det kan ikke jeg bekrefte, for jeg så det ikke selv.

Nå sank båten mer og mer. Jeg vasset til livet i vann. Da gikk jeg frem og hentet en sånn redningsring. Den tok jeg rundt halsen. Jeg sto på utsiden av styrhuset og sjøen slo over meg. Jeg prøvde å klatre opp på et hjørne, men så kom en bølge og bare hev meg på sjøen.

"Nå er det slutt"

DOMMER: Så du noen andre personer i vannet?

HAGLAND: Nei, det var helt svart. Jeg prøvde å komme meg opp, for å få litt luft i lungene. Da jeg kom meg opp, ble jeg dratt under igjen med en gang. Jeg tenkte flere ganger på å bare gi opp. Dessuten ante jeg ikke hvor jeg skulle svømme, jeg så jo ingenting. Men så streifet plutselig lyskasteren til MS "Askita" over meg.

Jeg prøvde å svømme til båten, men kreftene minket mer og mer. Jeg fikk fatt i tauet fra den ene redningsflåten, men det var så kaldt. Benene mine var som isklumper. Da tenkte jeg, "nå må jeg bare holde meg fast. Mister jeg taket her, er det slutt". Jeg spurte en om bord i flåten om han kunne sette seg på benet mitt. Så lå jeg og slang med halve kroppen uti vann. Vesten var da sklidd av.

Jeg var siste mann om bord i "Askita". Kreftene var så svake at jeg ikke klarte å komme meg opp leideren før på fjerde forsøk. Tre ganger datt jeg ned i flåten igjen.

DOMMER: Hvor mange var det på flåten?

HAGLAND: Det kan jeg ikke si helt sikkert. Men det var helt fullt.

DOMMER: Hvor lang tid tok det før båten sank?

HAGLAND: 35-40 minutter kanskje. Men det kan jeg ikke si sikkert.

(...)

Siste mann over bord

DOMMER: Er det noe du har lyst å tilføye? Det sitter mange pårørende i salen som ønsker seg svar.

HAGLAND: De som kunne vært så heldige å ha en forklaring på hva som har skjedd. Det er den store drømmen.

DOMMER: Nå misforstår du litt. Er det faktaopplysninger du ikke har fortalt om som du mener kan kaste nytt lys over saken?

HAGLAND: Ja, det er jo blitt fortalt at ikke alle de døde omkom av drukning. Flere mistet livet da vestene deres snudde seg opp-ned og de svelgte olje.

DOMMER: Merket du noe olje i sjøen?

HAGLAND: Nei.

DOMMER: Er det noe mer du vil si til de som sitter i salen.

HAGLAND: Nei, jeg vet ikke. Jeg hadde hele tiden i bakhodet at jeg måtte være siste mann over bord. Det var mitt instinkt.

DOMMER: Men er det noe du observerte før båten sank som kan være viktig informasjon?

HAGLAND: Baugen datt jo av båten, og da sank den mye fortere. Jeg hadde aldri tenkt at baugen kunne falle av. For å si det sånn: Hadde baugen holdt kunne situasjonen vært en helt annen.

(...)

Dessuten var vi jo voldsomt uheldige. Både redningsskøyten i Langevåg (på Bømlo, journ. anm.) og i Haugesund var på verksted.

Onsdag fortsetter Hagland med sin versjon av det som skjedde ulykkeskvelden. bt.no følger rettssaken minutt for minutt.

KAPTEIN: Sverre J. Hagland måtte gjenoppleve kvelden da Sleipner forliste, da han forklarte seg for retten tirsdag.
FOTO: TOR HØVIK