Etter at Kristianne Hjorth Viken (19) kom tilbake fra en vinterferie i Alpene for to år siden var hun veldig sliten, mye mer enn normalt.

— I begynnelsen tenkte jeg ikke over det. Men det gikk ikke over. Og så fikk jeg influensa. Den ville ikke slippe taket, forteller 19-åringen fra Lindås.

Den gangen gikk hun i 1. klasse på Knarvik videregående skole og skjønte ikke at hun var alvorlig syk.

Går med bøsse

I disse dager er hun en av mange elever i den videregående skolen som skal bære bøsser under «Krafttak mot kreft» for å samle inn penger til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. På søndag skal 1250 elever gå rundt med slike bøsser i Bergen. Ved Vikens skole i Knarvik er det aksjonshelg neste helg.

— Jeg synes det er bra at jeg kan bidra med noe og hjelpe andre som får kreft. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk, sier hun.

To av tre kreftrammede overlever etter at de har fått kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.

Viken husker fortsatt godt hvor dårlig hun var da hun ble syk for to år siden.

— En natt våknet jeg med kjempevondt i brystet. Vi gikk til lege, men ble sendt hjem, forteller kvinnen som i vår er russ.

Kvalme og smerter

Hun ble ikke bedre. Smerter i brystet, feber og kvalme over lang tid gjorde at hun og moren dro tilbake til lege etter tre uker. Da ble de henvist til røntgen av lungene.

— Jeg var veldig syk, men ville nesten ikke innse det selv, forteller Viken.

Legen som så på røntgenbildene skjønte raskt at noe var galt. Deretter gikk det bort. 16. mai ringte de fra Haukeland universitetssykehus og sa at hun trolig var syk. Viken hadde fått lymfekreft. Legene fortalte henne at hun måtte forberede seg på en tøff tid og en tøff behandling.

— Da den endelige bekreftelsen kom, raste verden sammen en liten stund, forteller hun.

Hun valgte å fortelle åpent om kreftsykdommen sin i klassen.

Sommeren 2012 ble brukt til å takle cellegiftkurene. Først åtte uker, deretter 16 uker til med cellegift.

— Legene kunne ikke love meg effekt av cellegiften, men allerede etter en uke merket jeg bedring, sier Viken.

Lys i enden av tunnelen

Cellegiftkurene var tøffe. Plagene fra lymfekreften ble ikke så kraftige, men bivirkningene gjorde henne veldig sliten.

— Jeg ble dårligere for hver cellegiftkur, men etter hvert så jeg lyset i enden av tunnelen. Da var det lettere å takle, forteller hun.

Til tross for at hun måtte holde seg hjemme mange dager, fortsatt hun i 2. klasse og klarte å følge pensum. Dermed er hun russ sammen med alle klassekameratene sine i vår. Og 22. november i 2012 fikk Kristianne beskjeden om at hun var kreftfri.

— Jeg har hatt hell i uhell. For meg virket cellegiften bra, det er jeg så glad for.

— Jeg vet jo at ungdom også får kreft, men hadde ikke trodd det skulle skje meg. Men det var noe jeg måtte takle når det skjedde, sier hun.

- Har dette gjort noe med hvordan du ser på livet?

— Ja, jeg ser større på ting nå, lar være å irritere meg over bagateller. Er jeg negativ til noe, forsøker jeg å finne en løsning på det. Og så har jeg blitt mer åpen for andre folk.

FRISK NÅ: Kristianne Hjorth Viken har en personlig erfaring med kreft og hva riktig behandling kan gjøre med kreftsykdom. Søndag samler hun inn penger til kreftsaken under «Krafttak mot kreft».
Torunn Aaroy