I retten fredag satte Hilda Festes eneste datter (57) ord på hvordan hun og familien har vært preget av det som skjedde i morens leilighet, søndag 1. januar 2012.

Datteren hadde vært på jobb den kvelden, og gledet seg til å få med seg nyttårstalene fra sofaen hjemme.

Så ringte det på døren.

— Sønnen min åpnet. Det var presten. Han tok ham med seg inn i stuen. Synet av presten sitter som spikret i bevisstheten. Han sa at hun var død. Det var sjokk nok for meg, det. Så fortalte han at hun ble drept.

- Ble fullstendig nummen

Senere samme natt kom politiet hjem til familien. De kalte det «en stygg sak», mintes datteren.

— Da kom det frem at de trodde at mor - og jeg har fortsatt problemer med å ta disse ordene i min munn - de fortalte at hun ble misbrukt. Jeg ble bare fullstendig nummen i kroppen. Det var så uvirkelig, sa datteren.

Hun beskrev moren som livsglad, hypersosial og mentalt helt på høyden, selv om kroppen begynte å bli preget av høy alder.

— Mor hadde en livsglede jeg tror mange misunte henne. Hun hadde en evne til å knytte livslange vennskap, og det gjorde hun til siste slutt. Og besøk var det kjekkeste hun visste, sa datteren.

Blir liggende våken

Bevisførselen så langt har vist at 98-åringen trolig åpnet opp for gjerningsmannen den kvelden. Aktor Gert Johan Kjelby spurte om dette kom overraskende på datteren.

— Nei, hun var så glad og lett i kroppen, og jeg kan tenke meg at hun med forventning gikk for å åpne døren. Dette var første nyttårsdag, en dag hvor det ville føltes naturlig for henne at noen kunne finne på å komme på uanmeldt besøk.

Nettopp det at moren trolig selv åpnet døren for gjerningsmannen, har vært vondt for datteren å tenke på i ettertid. Hun blir ofte liggende våken mange timer før hun sovner, forklarte hun.

— Da ser jeg for meg mor som åpner døren, glad og forventningsfull. Det er så ubegripelig vondt å tenke på. At hun frykter for livet sitt. At det kom noen som tok fra henne livet, sa hun.

Ble alenemor tidlig

De to hadde vært svært tette hele livet. Det var et usynlig bånd mellom dem, forklarte datteren.

På begynnelsen av 60-tallet ble Hilda Feste alenemor. Datteren mistet sin far da hun var seks år gammel.

— Hun ga meg en trygg og god oppvekst. Hun var streng, og satte grenser, men alltid ut fra et ønske om at jeg skulle ha det så godt som mulig. Hun gikk alltid foran som et godt eksempel, forklarte datteren.

Hilda Feste jobbet på det lokale sykehjemmet til hun var langt over pensjonistalder.

— Hun hadde stor glede av å arbeide. Hun var ikke en mor som var trøtt og sliten, og jeg kan ikke engang huske at hun en eneste gang har hvilt middag. Hun gjennomførte alltid det hun tenkte, fortalte datteren.

Sår i sjelen

Nummenheten som oppsto da datteren fikk vite at moren hadde blitt misbrukt og drept, vedvarte i flere måneder. Sorgen var, og er, nådeløs, forklarte hun.

— Smerten kan beskrives som et sår i sjelen din. Dette såret gror etter lang tid, men det blir til en skorpe, noe du kan leve med. Men så plutselig er det som om det helles etsende væske på såret igjen. Det kan jeg kjenne mange ganger om dagen, sa datteren, som delvis er tilbake i jobben som sykepleier.

19-åringen som står anklaget for drapet på Hilda Feste, fulgte tilsynelatende godt med da datteren forklarte seg.

Ikke bitter eller hatefull

Tidligere fredag satt han stort sett og skriblet på et papirark, med hodet bøyd ned.

Kvinnen fortalte at hun også har tenkt mye på tiltaltes familie i året som snart er gått.

— Det er bare så ubeskrivelig trist. En forkastelig hendelse som har påført smerte for så mange.Jeg syns ikke synd på meg selv. Jeg er ikke bitter eller hatefull. Jeg ønsker å leve livet mitt som jeg alltid har gjort.

— Hvis jeg skulle være fylt av bitterhet og hat, ville det vært som en kraftig bremse på den tunge, lange og smertefulle veien jeg skal gå nå, sa hun.

DATTERENS VITNEMÅL: - Hun sa alltid: «Ikke tenk på meg. Jeg har det jo så godt». Når jeg tenker på de lidelsene hun gjennomgikk den kvelden, så føles det veldig vondt, sa Hilda Festes datter da hun vitnet i retten fredag.
ODDMUND LUNDE