— Jeg har et lite barn i magen, sa Hanne Kristine. "Å, da blir jeg jo bestemor!", svarte jeg.

Slik beskrev tanten en telefonsamtale med den avdøde i januar 2001.

Moren til Hanne Kristine Olsen døde mai 2000.

Tanten fortalte at hun og Hanne Kristine hadde utviklet et nært forhold under morens sykdomsperiode.

— Vi hadde et godt forhold og vi trivdes i hverandres selskap, men hun betrodde seg ikke til meg når det gjaldt kjærester. Jeg følte at vi kjente hverandre så godt at jeg kunne høre på stemmen og kjenne sinnsstemningen hennes, forklarte tanten.

— Hanne Kristine var en glad jente. Hun var ganske uredd, hadde sterke meninger og var ikke redd for å si sin mening, forsatte tanten.

Gråt i telefonen

Etter fødselen var Hanne Kristine og tanten i hyppig kontakt på telefonen.

— Søndag 15. juli var hun så merkelig i stemmen at jeg spurte; "Hanne, er det noe ekstra." Da begynte hun å gråte. Etter en stund forklarte Hanne Kristine at hun var veldig sliten, forteller tanten.

— Er det noe du vil snakke om, spurte jeg. Ja, sa hun.

Tiltaltes familie kom på besøk

Hanne Kristine forklarte tanten at familie av tiltalte var kommet på besøk, men reist igjen. Årsaken skulle være at Hanne Kristine ikke hadde stått opp om morgenen og oppvartet familien.

Tanten valgte å reise fra Tromsø til Bergen tirsdag.

Hadde det hyggelig

— Da jeg kom hadde vi det hyggelig. Vi spiste smørbrød som han hadde laget. Vi samtalte vanlig. Han fortalte om familien og bakgrunnen sin. Jeg syntes faktisk litt synd i ham, forteller tanten.

Dagen etter hadde stemningen forandret seg. Tanten kjøpte blomster til sin søsters grav. Ifølge tanten var avtalen at de skulle kjøre til kirkegården før de dro hjem.

- Hanne Kristine virket redd

— Da vi satt i bilen begynte han å rope på engelsk. Jeg skjønte ikke hva han sa, men de kranglet veldig. Han kjørte rett forbi kirkegården med veldig høy hastighet.

Torsdag, dagen før påkjørselen, var tiltalte ved tungt sinn. - Jeg så at Hanne Kristine virket redd. Hans væremåte var veldig dominerende. Han virket sint og slamret med dørene, forklarte tanten.

- Ikke rør mitt barn!

På ettermiddagen snakket han for første gang direkte til tanten. - Mens jeg sto ved vuggen i stuen sa han: "Du rører ikke mitt barn!", med hevet stemme. Så sa han ikke mer og gikk ut. Jeg ble veldig redd, fortalte tanten.

GLAD JENTE: Den drepte Hanne Kristien Olsen var ifølge tanten en glad jente.