Vi skulle egentlig reist til Hellas, til en liten fransk havnekafé på Paros der innehaveren digger Kurt Nilsen og gauler «She`s so hiiiigh» mens han svinser mellom bordene.

Der er Dagfinn Lyngbøs favorittsted, der kom inspirasjonen mens han så på brunbarkete fiskere og båtene deres som duppet ved kaien.

— Jeg skrev nesten hele det nye showet mitt de to ukene jeg var der.

— Drar du greske øyer for å skrive?

— Nei det var ferie, men etter noen dager på stranden blir jeg rastløs, sier Lyngbø.

Han bruker mye kontortid på kafeer her hjemme også, til å skrive eller til møter.

I Bergen var På folkemunne hans favorittsted nummer en, men det finnes da alternativer.

Brune favoritter

— Jeg vet om noen vi kan jage, sier Dagfinn på vei inn på lunsjfulle Zupperia. Han skysser vekk manager Elina Kranz og vips så er vindusbordet ledig.

Han liker de åpne og lyse lokalene, og har nesten sett et glimt av solen gjennom vinduet - og dermed har han funnet seg godt til rette.

— Jeg liker ikke å gå steder der det vanker en bestemt gruppe folk. Her er det både barn, eldre, forretningsfolk og studenter. Koselig, smiler Dagfinn fornøyd.

Han går helst på steder med lav musikk, og brune - gjerne folketomme - barer som serverer god, vanlig traktekaffe.

— Jeg går ikke ut for å treffe nye venner, men for å være med venner jeg kjenner, sier Dagfinn.

Derfor styrer han også unna hovedstadens «se-og-bli-sett»-steder.

— Jeg er ikke glad sosial prostitusjon. Steder der du skal snakke med de rette folkene, tenke på hva du sier og må spørre deg selv; «er det rett av meg å sitte her», grøsser Dagfinn.

Han sitter med luen trukket godt ned over ørene, og virker forholdsvis rolig tatt i betraktning at premieren på det nye showet er farlig nær.

Men det er hektiske dager, mobilen durer stadig og intervjuer skal dyttes inn imellom øving, lyd- og lysprøver.

— Det er alltid noen småting å justere. Når premierekvelden kommer ser vi hva jeg har laget. Jeg tror det er bra - i alle fall i mitt hode.

Ikke mammahumor

På premieren sitter hele familien i salen, men denne gangen trenger ikke mamma å frykte at hun er en del av underholdningen.

— Hun er vel ikke skuffet over å være utelatt, men jeg tror hun syntes det var gøy å bli nevnt også, sier Dagfinn.

Han har alltid premiere i Bergen, det er litt deilig å ha bergensere i salen - da kan han snakke så fort han bare vil. Andre steder i landet må tempoet senkes betraktelig.

— Hvis showet er bra, må det gå bra her. Jeg har en følelse av at jeg har bergensk humor, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva det er. Vi er et spøkefullt folk, og liker sleivete kommentarer.

Har blitt voksen

Han knytter fremdeles mye av tekstene til seg selv og det som svirrer i hans eget hode. Forskjellen er at han har blitt mer voksen på de fem årene som har gått siden det forrige showet.

— Jeg prøver å speile tiden vi lever i, og meg selv som 32-åring. Vi har fått en ny generasjon ungdommelige 30-åringer som fremdeles ikke vet hva de vil med livene sine. De er i en eksistensiell krise.

— Har du hatt den runden der?

— Jada, men jeg har roet meg. Nå har jeg samboer, hus, bil og hund.

Men jeg gir ikke svaret på meningen med livet altså, da måtte jeg skrudd opp billettprisene, ler Dagfinn.

Reddhare?

Plassen mor hadde i tidligere show, blir nå fylt med hundeprat.

— Jeg snakker mye om hunden min. Og om å være redd. En mann på 32 skal liksom ikke si at han er redd.

— Er du en reddhare?

— Jeg har hoppet i strikk og hatt en tigerpyton rundt halsen, så det vil jeg ikke si!! Jeg vet jo ikke hvor redd andre er..., men jeg tror mange har vært inne på de samme tankene, mener Askøy-komikeren.

For han har tenkt seg innom hele spekteret - fra frykten for veps til terrorfaren.

— Hvis folk føler seg hakket mer normale etter å ha sett showet, er det bra, mener Dagfinn som dropper satire og gambler på at folk skal kjenne seg igjen.

— Jeg tar opp mange av de tingene som surrer i hodene våre og gjør at vi føler oss rare, men som vi ikke snakker om. Når det blir satt ord på det, viser det seg faktisk at vi er på samme planet likevel.

TEKST: LIV GRIMSBØ

FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Dagfinns favoritter:

Stedet å spise kake: Fiskekake? Madam Bergen!

Stedet å skravle: Da går jeg på Logen, der spiller de ikke musikk.

Før gikk jeg alltid på På Folkemunne, det var et topp sted.

Stedet for en date: Dessertsalongen. Der er det koselig, gode viner og fin betjening.

Stedet for en fyllekule: Før var det Den Stundesløse, nå må det bli visekjelleren på Ricks. Der skal vi ha premierefesten også.

Stedet jeg aldri går: Roofgarden og Exodus. Det er få steder jeg misliker, jeg går bare ikke dit.

IKKE SÅ REDD: Dagfinn Lyngbø (32) sto uten stamsted i Bergen da På folkemunne stenge dørene, så nå flakker han fra sted til sted. Denne uken er Zupperia favoritten. De neste ukene skal han more bergenserne med å fortelle hva han er redd for i showet «Ka e´vitsen? - et fryktelig stand-up show».