Vi har bedt om leserne om å fortelle om sine mobbeopplevelser. Mange har delt sterke historier.

Vi vil gjerne høre flere mobbehistorier, fra både mobbere og mobbeofre. Du kan skrive i feltet nederst i saken.

Her er noen utdrag fra de vi har fått så langt:

Hatet skolen

«Jeg ble mobbet sammenhengende fra andre klasse til sjuende. Lærere hjalp ikke — noen bidro selv til mobbingen. Klasseforstanderen hadde bestemt seg for at mobbing ikke fantes på hennes skole, og virkeligheten var ikke interessant for henne. (...) Jeg hatet skolen. Hatet den og alle i den, bortsatt fra noen få venner som jeg tross alt hadde klart å finne, men som heller ikke ønsket å stille seg i skuddlinjen for å forsvare meg særlig ofte... (...)Jeg er 39 år gammel nå. Jeg stoler fortsatt ikke på folk. Jeg regner med at fremmede er ute etter å ydmyke eller skape problemer for meg inntil det motsatte er bevist.»

Ingen å feire bursdag med

«Jeg ble alltid valgt sist i gymtimene, jeg måtte ofte jobbe alene i samarbeidsprosjekt på skolen. Jeg hadde ingen som ville feire bursdagen min, og ingen ville ha meg på MSN. De begynte å påstå at jeg stjal penger og ting fra dem i garderoben i gymmen. Ikke engang de gamle venninnene mine var venner med meg lenger, de visste at jeg ble plaget, og de var opptatte av å leve sine egne liv hvor de hadde fått en god start på en ny skole.»

Reunion

«Nylig fikk jeg FB-invitasjon til gruppen "vi som gikk i klasse det og det den gang da"... Hvorfor i all verden skulle jeg akseptere den, når jeg egentlig heller skulle hatt gruppen "vi som måtte skifte skole i klasse det og det den gang da fordi de andre i klassen plaget oss så jævlig".»

Kastet ned steintrapper

«Jeg ble mobbet gjennom hele barneskoletiden og til en mindre grad i ungdomskolen. (...)Jeg var veldig tolmodig av meg for det meste. Prøvde å ignorere mobberene som alle "eksperter" mente var den riktige måten å gjøre det på. Men jeg hadde noen episoder.

I andre klasse kastet jeg den ene gutten ned ett sett med steintrapper. I fjerde holdte jeg en over meg med hendene rundt halsen på ham som om han ikke veide ett gram. Og i femte knuste jeg nesen til en annen. Triggeren for de forskjellige episodene var varierende, og noen av dem burde ikke skapt en sånn reaksjon fra meg. Mot slutten av barneskolen hadde jeg distansert meg fra de andre på skolen.»

Aldri fred

«Jeg gikk alltid med kniv i skolesekken, vurderte flere ganger selvmord. Hver dag var det mobbing, fikk aldri fred.»

Dype arr

«I dag er jeg en "vellykket høytlønnet" person, men med dype arr i sjelen fra ungdomstiden som var borte. 8-10 av "klassekameratene" stod i ring og ropte ukvemsord til meg. Det jeg trodde var min beste venn, utleverte meg til hele klassen, da jeg fortalte hvordan jeg hadde opplevd et trist mareritt i familien.»