Januar 2010. Tom Steinsgard tviholder på en skarpladd hagle. En kompis fra Irak-tjenesten bruker halvannen time på å prate våpenet ut av hendene hans. Han skysser ham til Lier psykiatriske sykehus.

Der blir han innlagt i syv uker. Han hadde drukket. Det tårnet seg opp med tanker og problemer. De som sto ham nær, valgte han å skyve fra seg. Alt gikk på tverke.

Samlivet, økonomien og helsen. Han ble innhentet av krigsopplevelsene fra Golfen.

Tom Steinsgard gikk rett i dørken.

Alvorlig syke veteraner

Januar 2012. Tirsdag kom resultatene fra golfkrig-undersøkelsen: « Det er påvist økt sykelighet hos et betydelig antall norske golfkrigveteraner. Gruppen som hadde lengst og mest krevende tjeneste i Golfen, de som var både i Saudi-Arabia og Irak, har høy forekomst av indikasjoner på både golfkriglidelse, posttraumatisk stressyndrom, opplevelse av dårlig helse og psykiske plager», het det i rapporten.

Etter 20 år blir de trodd. Men Tom Steinsgard (47) er fortsatt nede for telling. Han var en av de 13 som var lengst i golfkrigområdet. Han orket ikke å delta i undersøkelsen.

— Jeg hadde ventet så lenge, og jeg stoler ikke på noe i regi av Forsvaret lenger, sier han.

Ni måneder i giftpøl

— Siden Golfen har jeg slitt med diaré, kuler i kjeften, sår som ikke gror, sier Steinsgard. Ved legeundersøkelser i 1991 fremkom det samme.

Han har oppholdt seg totalt ni måneder i golfkrigmiljøet. I rapporten om de norske golfkrigsoldatene heter det: «oljerøyk angis som den mest belastede ytre miljøpåkjenningen. Det er påvist sikker korrelasjon mellom golkriglidelse-indikatorer, miljøfaktorene vernetabletter mot nervegass, insektmidler og oljerøyk».

Steinsgard har også slitt med korttidsminnet og hodepine. Flere av hans kompiser fra tjenesten i Golfen har fått millionerstatning for psykisk skade.

Men Steinsgard, som ble utsatt for de samme belastningene, har ennå ikke fått avklart sin sak. I fire år har han kjempet for, og ventet på, kompensasjon. I fjor vår ba han ba selv om å bli innlagt på Lier Psykiatriske sykehus.

Brøt sammen

Da Statens Pensjonskasse (SPK) krevde ny psykiatrisk utredning, brøt Steinsgard sammen. Ventetiden ble forlenget.

I fjor høst fikk han endelig ny spesialistutredning. SPK godtok ikke den eksisterende, der han oppgis å ha psykiske lidelser, posttraumatisk stressforstyrrelse og angst- og panikklidelse knyttet til tjenesten. Advokat Jan Arhaug har klaget til Forsvarsdepartementet på saksbehandlingen.

— Han er offer for en rekke uheldige omstendigheter, sier Arhaug.

Advokaten sier den nye spesialisterklæringen er ventet om noen dager. Den vil si i hvor stor grad av uførheten som skyldes tjenesten.

— Vi forventer et vedtak om erstatning for psykisk skade fra Statens Pensjonskasse i februar, sier advokaten.

— Jeg føler meg så hjelpeløs. De prøver vel å finne ut om jeg var syk før jeg reiste, sier Steinsgard, som er redd for at en vanskelig oppvekst skal bli brukt mot ham.

— Men Forsvaret godkjente jo meg, jeg var bra nok den gangen. Ikke bare én gang, men flere ganger, sier han.

– Kameraten fikk erstatning

To kamerater klemmer intens. Som gamle brødre. Ikke et ord. Ikke en tåre. De holder lenge rundt hverandre. Trond Blankvandsbråten og Tom Steinsgard tjenestegjorde sammen i Golfen i -91.

Det var Blankvannsbråten som ba Steinsgard om å bli med videre fra Saudi-Arabia. Til Irak.

— Tom er min soldat. Han var en dyktig kokk, sier Blankvandsbråten, som fikk erstatning for psykisk belastningsskade i fjor. I svaret fra SPK står det svart på hvitt at 52-åringen plages med golfsyndromet. Kompisen Steinsgard har sluttet å tro på at han får samme anerkjennelse og erstatning.

— Jeg tror Statens Pensjonskasse vil knekke meg, sier Steinsgard.

Skulle være kokk

På bordet hjemme hos Steinsgard ligger et lass medisiner. Ved siden av står en flaske vin. Det var kokk han skulle være. Så kom et ras av mineskadede sivile irakere i fanget på nordmennene.

— Det var ikke min jobb å være med på å skjære i mennesker, sier han.

— Jeg ble sjokkert første gang jeg så det. Tom sto der med håndsag på operasjonssalen. Når det ble for tøft på sykestuen, måtte alle trå til, sier Blankvandsbråten.

Steinsgard assisterte under operasjoner der sivile ble reddet. Luktene fra matlaging blandet seg med lukt fra brenning av amputerte kroppsdeler.

Leiren var omgitt av utallige løshunder, som spiste på døde soldater og sivile i ørkenen. Steinsgard skjøt flere hundre hunder. Ved et uhell holdt han på å skyte medsoldater. Det ga ham mareritt.

– Ingen vil ta ansvaret

Selv om den nye golfkrigrapporten gir soldatene medhold, tror han ikke at rapporten vil føre til noe som helst.

— Banna bein: når de er ferdige med å behandle golfkrigsaken, så vil ingen ta ansvaret, sier Steinsgard. Han tror heller ikke Forsvaret kan gi ham kvalifisert hjelp. Han vil kun ta imot hjelp fra det sivile helsevesen. I dag går 47-åringen på arbeidsavklaringspenger. Huset han leide leilighet i, ble solgt. Han har flyttet til svenske Strømstad. Der sitter han og venter.

— Jeg venter bare på en ny smell, sier Tom Steinsgard.

KAMERATER: Trond Blankvandsbråten og Tom Steinsgard (t.h.) diskuterer alle sprøytene med vaksine de måtte ta før de dro til golfkrigen i 1991. Alt de ble eksponert for: pillene mot nervegass, oljerøyken og det hvite støvet fra utarmet uran.
INGEN TILLIT: - Jeg stoler ikke på Forsvaret. Når de er ferdige med å behandle golfkrigsaken, så vil ingen ta ansvaret, sier Tom Steinsgard.